Hjemme fra Italia, og det første jeg gjorde var å lage pasta. Cacio e pepe er en klassisk pastarett, enkel som få, med god ost og nykvernet pepper. En pretty basic mac and cheese, rett og slett.

2 porsjoner

For en uke det har vært! Jeg har vært på et kloster i Bovaria som har stått siden 1158, med masse historie i de tykke klosterveggene. Det funkerer ikke lenger som kloster – en herlig dame ved navn Live har gjort klosteret til et retreatsted som ikke ligner noe annet. Jeg tenkte jeg skulle komme tilbake til det litt senere, med noen bilder og en masse prat om maten vi har fått servert av de italienske mødrene som styrer kjøkkenet i klosteret.

Så det ble pasta samme kvelden som jeg kom hjem fra Italia. Om man skal lage en helt ekte cacio e pepe, skal det ikke være noe annet enn pasta, ost og pepper. Jeg tar meg friheten til å pimpe den opp en smule, med godt smør (ikke fortell det til Italia), og pinjekjerner.

Sausen i denne består av litt kokevann, godt smør, god parmesan og nykvernet pepper. Kokevannet inneholder stivelsen fra pastaen, og er helt avgjørende for en god konsistens på sausen. Det kan være smart å ta vare på kokevannet når du heller det av, om du er redd for at det ikke blir igjen nok i kjelen.

Jeg har kjøpt med meg intet mindre enn to kilo (!) parmesan fra den lokale landhandleren i Bovaria, som passet helt perfekt i denne enkle pastaretten. Tradisjonelt lages denne med en blanding av parmesan og pecorino, men jeg foretrekker å lage den med bare (en god og vellagret) parmesan.

Cacio e pepe-ish
250 gram tagliatelle eller spaghetti

1/2 – 1 kopp kokevann (1 kopp = 2,5 dl)
2 ss ordentlig smør (jeg bruker rørosmeieret)
2 dl revet parmesan (løst, ikke hardpakket)
1-2 ts nykvernet sort pepper
2-4 ss pinjekjerner

Kok opp pastavann (uten salt, det kommer nok salt fra ost og smør), og kok pastaen. Mens den koker, ristes pinjekjernene på medium varme i tørr panne, og osten rives. Jeg pleier å kverne pepperet rett over osten når den er revet, det skal uansett opp i gryta sammen, og da går alt enda fortere.

Følg godt med på pastaen – den skal være litt mindre kokt enn al dente når vannet helles av. Jeg bruker ikke dørslag når jeg heller av vannet, ettersom både pasta og litt kokevann skal være igjen i kjelen, men om det føles tryggere å helle av vannet i en bolle med dørslag over, så gjør du det. Det viktigste er at pastaen og ca 1 kopp av kokevannet kommer tilbake i kjelen.

Skru varmen helt ned, eller av, om du har plater som beholder varmen etter de er skrudd av, og rør inn smør, ost og pepper. Om det føles tørt å røre, eller at osten ikke får smeltet ordentlig, ha forsiktig oppi litt og litt kokevann. Det skal ikke ligge saus i bunnen av kjelen, alt skal være godt blandet inn med pastaen.

Hell pastaen over i et serveringsfat, strø pinjekjernene over, og kanskje litt ekstra parmesan og pepper om du føler for det. Kan med fordel serveres med litt rista baguette eller brød, en skål med god olivenolje og balsamico som brødet kan dyppes i, og noen gode, soltørkede tomater rett fra Italia.