På klosteret i Italia fikk vi en hvit lasagne med pesto – right up my alley. Dette er min egen variant av det samme, som definitivt bør nytes i godt selskap og med et glass tørr hvitvin.

4 porsjoner

Jeg er ikke spesielt glad i tomatsaus. Jeg synes den ofte tar over de andre smakene, og foretrekker derfor å lage hvite sauser, eller ingen sauser, når jeg lager pasta. De kan smake mye de også, men de er i en helt annen ende av skalaen: Smakene kommer bedre frem, og det er lett å nyte de forskjellige komponentene i maten. Denne med pesto er i tillegg artig fordi den blir jo ordentlig grønn!

På lørdag hadde vi, for første gang siden vi flyttet inn for en måned siden, tid til å ta en skikkelig dinner date. Vi hadde tilogmed plukket med oss blomster hjem etter å ha besøkt bestemor, og vinen lå kald i kjøleskapet fra taxfreeshopping på torsdag.

Denne lasagnen er ikke vanskelig å lage, men den tar litt tid, som jo all lasagne gjør. Fremgangsmåten er som følger: Du lager en pesto. Du lager en bechamel. Du blander pestoen forsiktig inn i sausen, og legger den lagvis med lasagneplater og enda litt mer ost. Dette er langt fra en kalorifattig lasagne, det er nesten så man må lukke igjen øya litt når man står på kjøkkenet, men samtidig er den så mektig at det holder lenge med en liten porsjon.

Pesto
100 gram parmesan
Ca en halv potte frisk basilikum, ca 2 dl om du “pakker” bladene
2 hvitløksfedd
30 gram rå pinjekjerner
1 dl olivenolje, type god aka extra virgin

Bechamelsaus
60 gram godt smør (røros, for eksempel)
1 dl hvetemel
5 dl helmelk
0,5 – 1 ts salt
0,5 ts nykvernet pepper
1/8 ts malt muskatnøtt

Til montering
9 lasagneplater
1 fersk mozarella, gjerne bøffel
40 gram revet parmesan

Sett ovnen på 200 grader, og plasser en rist midt i ovnen. Finn frem en ildfast form, som har ca samme størrelse som tre lasagneplater.

Start med pestoen. Bruk hendene eller en kniv til å dele parmesanen opp i biter, før den kjøres i en matmølle. Bland inn hvitløksfeddene, basilikumbladene og pinjekjernene, og kjør det til en mos før olivenoljen sakte helles i, og pestoen får en fin og fast konsistens.

For å lage bechamelsaus trenger du en tykkbunnet kjele, tålmodighet og røreskills. Smelt smøret over lav til medium varme, og rør inn hvetemelet. Rør ut alle klumpene, og la det smelte sammen med smøret. Det er viktig å holde varmen lav her, ingenting skal kokes eller brennes! Etter et par minutter med rolig røring i mel- og smørblandingen, skal melken forsiktig i. Hell den i tre eller fire runder med like store deler hver gang, og rør den jevn og fin mellom hver runde. Sausen skal ikke koke, men tykne. Ha i salt, pepper og muskatnøtt. Sett sausen til side så den får avkjøle seg et par minutter.

Når man lager lasagne uten tomatsaus, blir det mye mindre fuktighet i lasagnen. Her i Norge er det vanskelig å få tak i ferske pastaplater, så jeg pleier å la de tørre platene ligge noen minutter i varmt vann, sånn at de ikke trekker til seg all fuktigheten som finnes i sausen. Kok opp vann i en bred kjele (eller ha det i en form som tåler kokende vann), og legg tre og tre plater i vannet til de er myke, ca fire-fem minutter.

Rør pestoen forsiktig inn i bechamelsausen, og begynn monteringen. De tre første lasagneplatene går i det varme vannet, mens et tynt lag saus spres i bunnen av den ildfaste formen. Det skal være fire lag med saus og tre lag med lasagneplater, så pass på å ikke bruk opp sausen for tidlig. Det er lettere å få saus nedover i lagene, enn oppover.

Legg tre lasagneplater oppå det nederste, tynne laget med saus, og spre et nytt lag saus oppå, samt litt av parmesanosten. Fortsett sånn med de to neste lagene, og avslutt med at det er kun saus og parmesan som legges på de siste platene. Riv opp mozarellaen i tynne flak med hendene, og spre dem jevnt utover lasagnen.

Sett formen inn i ovnen med aliminiumsfolie over, slik at ikke osten blir brent. La den bake i ca 50 minutter, før du tar av folien og lar den stå de siste 10 minuttene uten. Den skal være gylden på toppen. La lasagnen hvile i fem-ti minutter før den serveres.

Serveres med en veldig enkel feldsalat, en god balsamico, panneristet baguette med smør, og litt ekstra parmesan – siden det aldri blir for mye parmesan.