Eller sagt med andre ord: En chilensk middag vegetarian style. Panert tofu med oregano og sitron serveres med en tomat- og løksalat, hot chilli- og urtesaus og nybakte rundstykker.

2 porsjoner

Man kan jo begynne å lure på hvor vrang jeg egentlig er, som fortsetter å delta i Matbloggsentralens utfordringer hvor temaet vil, av de aller fleste, oppleves som kjøtt. Pølse, for eksempel. Eller som nå, chilensk grillmat, asado. Kanskje jeg er trassig, men det er viktig for meg å få vist at det alltid, uansett anledning, tradisjon eller kultur, mulig å spise vegetarisk, uten at det går på bekostning av smak eller råvarer. Dette er altså mitt bidrag til utfordringen Matbloggsentralen har i samarbeid med vingården Viña de San Pedro.

Jeg har aldri vært i Chile, og jeg har spist lite chilensk mat. Jeg har derfor lite forutsetning for å si noe om hvor autentisk disse rettene er, men jeg har lest og lest, og lært og lært. Det jeg sitter igjen med er at matkulturen i Chile bruker få, men gode råvarer i de fleste rettene sine. Smakene får komme frem, og urter som persille, koriander og oregano går igjen. Jeg har lagd mye mat med persille og koriander, men frisk oregano har jeg ikke brukt kjempemye, og derfor ble det min sentrale urt i dette prosjektet.

Min rett består av tofu milanesa, som er panert tofu med urter og sitron. I Chile brukes denne metoden ofte med kjøtt, og det fungerer like godt med tofu. Ideelt sett skulle jeg hatt tofuen på grillen, men høstværet i Oslo legger ikke helt opp til grill. Om den skal grilles, ville jeg lagd en marinade av de samme smakene, latt tofuen marinere i et døgn og så grille den. Men denne gangen ble det altså panering og stekepanne.

Alle land har en brødtradisjon, og Chile viser seg å være intet unntak. Marraquetas er små, lyse brød som spises både til frokost, lunsj og som tilbehør til mat. Deigen skal heve en god stund, og blir saftig og god når den stekes med damp. Pebre er en chilisaus som alle har sin egen variant av, og den brukes på og til det aller meste. Ensalata chilena er en klassisk tomat- og løksalat, som jeg smaksatte med frisk oregano.

Pebre
40 ml olivenolje, spansk eller søramerikansk
40 ml vann
2 ss rødvinseddik
2 røde chilli
3 store never frisk bladpersille
2 ss frisk oregano
1 ts salt

Vask bladpersillen godt, og plukk bladene av stilkene. Gjør det samme med oreganoen. Kjør alle ingrediensene i en matmølle eller blender til du har en glatt, fyldig saus. Smak til med salt. Om du ikke liker det altfor hot, fjern frøene fra chillien først. Får du tak i fersk jalapeno – bruk det!

1-chile1

Ensalata chilena
1/2 gul løk
2 store røde tomater
3-4 ss frisk oregano
1 ss olivenolje, spansk eller søramerikansk
Salt og pepper

Skjær løken i så tynne skiver som det overhodet lar seg gjøre, og legg disse i en skål med kaldt vann. Jo lenger de får ligge, jo bedre: Det fjerner litt av den markante løksmaken og gjør at tomatene kommer bedre frem. Hell av vannet, legg løken i en serveringsbolle. Skjær tomatene i skiver og legg disse over, samme med oregano og olivenolje, samt et dryss salt og pepper.

1-chile2

 

Tofu Milanesa
200 gram rå, naturell tofu

2 ss hvetemel
2 egg
2-3 ss brødrasp eller griljermel
1 sitron, økologisk
2-3 ss finhakket frisk oregano
Smaksnøytral vegetabilsk olje
Salt og pepper

Legg tofuen i press mens ovnen varmes opp til 200 grader. Del tofuen i to på langs, og deretter halvpartene i to igjen, slik at du har fire omtrent like store skiver. Pensle dem med rapsolje, og bak dem i ovnen i 15-20 minutter. I mellomtiden forberedes tre skåler til panering: I den første har du mel, i den andre har du vispet egg med 1-2 ts ferskpresset sitronsaft, og i den siste har du brødrasp med finhakket oregano, revet sitronskall fra ca en halv sitron, samt en klype salt og nykvernet pepper. Bruk hendende og “masser” urter og sitron inn i brødraspen, da setter aromaene seg i brødsmulene. La tofuen avkjøles såpass at du kan holde den i hendene. Varm opp noen gode spiseskjeer rapsolje i en stekepanne, og paner tofubitene først i mel, deretter egg, og så i brødrasp. Stekes i to-tre minutter på hver side.

1-chile6

Marraquetas
245 gram hvetemel
1/2 ts tørrgjær (blå)
1 ts salt
1,5 dl lunkent vann

Utgangspunktet til Marraquetas er ganske så likt fransk baguette, men de blir litt mer fyldige og seige (på den gode måten) i fyllet. Jeg satt deigen kvelden før jeg skulle bak den ut, for at gjæren virkelig skulle få tid til å virke. Bland alle ingrediensene i en eltemaskin, og la den kjøre til deigen er en liten kule. Juster eventuelt med vann og mel, selvom jeg ikke tror det skal være nødvendig om du følger målene som er oppgitt. La deigen eltes i ti minutter, til den er seig å dra i, og glatt å kjenne på. Legg den i en oljet bolle, og la den heve på et varmt sted i en times tid. Etter en time, slå deigen ned, rull den sammen på nytt, og legg i kjøleskap, dekket av plast.

Dagen etter slår du på nytt deigen sammen, før den eltes til en kule på nytt, som deles i fire like store deler. Det spesielle med marraquetas er formen på dem. I Chile har de selvfølgelig maskiner som gjør dette for seg, men her i kalde Oslo får vi ta hendene til hjelp. Start med å elte de fire kulene, og rulle dem jevne, sånn som når man boker boller. Ta deretter to og to kuler, og legg dem inntil hverandre. Rull begge kulene litt frem og tilbake med begge hendene, slik at de fester seg sammen og får sin karakteristiske form. Gjenta med de andre kulene. Finn frem kjevlen, og kjevle èn gang frem og èn gang tilbake over kulene som nå sitter sammen, slik at de blir ganske så flate. Legg stykkene over på et bakebrett med papir. Finn frem en skarp kniv, og skjær et dypt kutt på langs av kulene – ikke helt gjennom, men ikke så langt unna heller. Sett brettet inn midt i ovnen. I en ildfast form legger du et par never med isbiter, som plasseres på en rist under bakebrettet. Dampen fra isbitene vil gi rundstykkene en sprø og deilig skrope. La dem steke i 15-20 minutter, og hvile i et par minutter før de serveres. De smaker helt herlig med litt sterk pebre på!

1-chile3 Nysgjerrig på dette med tofu? Les mer om hva tofu er og hvordan det kan brukes her.