Jeg er den første til å rope halleluja av helt lys pizzadeig med italiensk tipomel og olivenolje, trust me, men noen ganger er det allikevel helt riktig med en grovere pizzadeig.

Vegansk
Mengde: 2 langpanner med tynn bunn
Arbeidstid: 15 min + 1 time heving

Når man følger litt med på hva som beveger seg der ute i matbloggeverdenen, både her til lands og utover i verden, og samtidig er språkviter av utdannelse, skjer det endel morsomme observasjoner. Som for eksempel at amerikanerne har en hel del flere ord å bruke om retter som er varianter av hverandre. Ta pizza, for eksempel.

De bruker definitivt ordet pizza, men de bruker også italian style pizza, som jo er selvforklarende for oss. New York har fått sin egen pizzavariant, som også er tynn bunn, men i svære stykker, lite tomatsaus, sprø kant og en mykere midtdel, sånn at du kan brette pizzastykket i to og spise det på farta. Dessuten har de california style pizza, som er som en New York-pizza, bare at med lokale råvarer. Er du forvirra? Jeg og.

Dessuten bruker de også ordet pie om pizza. Denne er ganske forvirrende, men så langt har jeg slått meg til ro med at det er ganske likt det vi her til lands kalte lørdagspizza på nittitallet, altså en tjukk bunn med et lass fyll oppå, som du er nødt til å bruke kniv og gaffel på.

Er du med? Deretter har vi fenomenet flatbread pizza. Og her er jo forvirringen komplett for oss nordmenn, for flattbrød er ganske så flatt og sprøtt og ligner ikke på pizza i det hele tatt. Jeg skal innrømme at jeg er her litt lost, og det tror jeg amerikanerne er også, for det florerer av ulike varianter flatbread pizza. Noen bruker ferdigbunner av typen nan, andre baker uten gjær, men med bakepulver for raskere bakeprosess, noen kaller det flatbread når det ikke er ost på, og andre… Vel, andre lager bare det jeg insisterer på at må være en helt vanlig pizza.

Vil du ha en litt grovere bunn på pizzaen? Ta en titt på denne grove pizzadeigen!

Det er helt sikkert flere varianter ute i verden, men nå var jo poenget grov pizzabunn. Det vil si, en grovere pizzabunn enn den jeg vanligvis baker, og grunnen til at jeg bruker grovere pizzabunn på enkelte pizzaer, er fordi jeg synes enkelte topping gjør seg godt med en grovere bunn. I mitt tilfelle er det ofte når det ikke er osteprodukter involvert, og heller ikke tomatsaus. I tillegg er det sunt for deg! Den må samtidig ikke bli for grov, for det skal jo gå an å tygge pizzaen sånn som man ellers tygger pizza – uavhengig av om det er en italiensk, new york, california, pie, eller flatbread. Eller bare pizza, som jeg liker å kalle det. Det enkle er som kjent ofte det beste.

I denne bruker jeg 50/50 fint hvetemel og sammalt hvete. Sammalt hvete er hele kornet malt til mel, mens fint hvetemel bare er kjernen av kornet. Det må være en viss andel fint hvetemel for at deigen skal heve som normalt, men i og med at det er i hele kornet det ligger mest næring og fiber, bruker jeg 50/50. Da blir den fortsatt luftig og crunchy.

Vil du ha en litt grovere bunn på pizzaen? Ta en titt på denne grove pizzadeigen!

Grov pizzadeig

250 gram sammalt hvete, finmalt
250 gram hvetemel
2 ss olivenolje
1 ts salt
1/2 pose tørrgjær
4 – 4,5 dl fingervarmt vann

Bland melet med salt og tørrgjær, og olivenolje i fingervarmt vann. Lag en grop i bakebollen, og hell væskeblandingen ned i deigen. Elt godt med hendende til du har en smidig deig, gjerne på melet benk. Deigen er litt tyngre å jobbe med enn vanlig pizzadeig på grunn av den sammalte hveten. Legg deigen tilbake i bakebollen, dekk den med plastfolie og et kjøkkenhåndkle, og la den heve på et lunt sted i minimum en time.

Del deigen i to for å kjevle ut, og legg den over på bakebrett med bakepapir. Legg på ønsket fyll, og stek dem nederst i ovnen på full guffe til kantene er gyldne og toppingen ferdig stekt/smeltet.