Helenes Summer Without Meat

Har du lurt på hvordan det er å bli veggis i voksen alder? Det har jeg også! Jeg huka tak i en av Bonanzas lesere og spurte om hun ville dele, så dette er Helenes historie om den første sommeren uten kjøtt.

Tidligere i sommer begynte jeg nemlig å legge merke til noe på Green Bonanzas facebookside. En bekjent av meg, Helene, trykket like på absolutt alle postene jeg la ut. Oppskrift, bilde, artikkel, link til noe annet, spiller ingen rolle, Helene trykka like. Ofte som en av de første også. Whats going on, tenkte jeg. Jeg har vært på middag hjemme hos Helene som takk for at jeg korrekturleste masteroppgaven hennes, og selv om hun serverte oss god veggismat (en pai, mener jeg å huske) var hun ikke veggis. Jeg begynte også lure på om hun gjorde et eksperiment med facebook, om hva som skjedde om hun trykket like på absolutt alt jeg la ut (ja, det er nok en miljøskade fra å jobbe med digital kommunikasjon til hverdags, noe både Helene og jeg gjør). I just had to ask, som de sier.

Neida, sa Helene. Ikke noe eksperiment! Hun hadde bare bestemt seg for å bli veggis samtidig som hun fylte tredve. Jasså, sa jeg. Vil du skrive litt om det? Vi ble enige om at Helene skulle få sommeren på seg til å kjenne etter hvordan det er å være veggis, og her er altså fortellingen om Helenes første sommer som veggis.

La meg bare si at jeg er skikkelig imponert. Jeg synes det er dødskult å ta den avgjørelsen når man begynner å bli voksen. Det var ikke kjempelett som attenåring heller, men jeg tror det er noe annet å gjøre det når man er tredve. Man er kanskje tryggere på seg selv, men absolutt alle du har med å gjøre i hverdagen, på jobb og sosialt, har vært vant til at du har spist kjøtt i alle år de har kjent deg. Og, som Helene skriver om, god støtte fra de rundt seg er like viktig uansett hvor gammel eller ung man er.

PS: Helene, vi har halloumi her i landet også, altså!

The summer without meat

Tekst, bilder og oppskrift: Helene Svabø
Toppbilde: Green Bonanza
Bilde av Helene: Janicke Eckbo

I mai bestemte jeg meg for å bli vegetarianer. Hjelpes! Og jeg som elsker pølse, svinekoteletter, laks, fiskekaker, blåskjell, spagetti bolognes, reker, får-i-kål, pinnekjøtt, spekemat, leverpostei, BACON og alt annet som kan krype og gå. 30 år og omnivor.

Men så kom det over meg; kan jeg spise en gris, kan jeg likeså godt spise hunden min Tjorven. Og det vil jeg jo ikke, hun er jo min kompis. Derfor så fant jeg ut at jeg vil la alt levende få fortsette å være akkurat det for min del, så kan jeg heller greie meg med alternativene.

Og alternativet har vist seg å være ganske så imponerende skal jeg fortelle dere. For fortelle vil jeg. Hele tiden. Krever bare et lite spørsmål som for eksempel.; ”hva spiser du til middag nå da?”, og jeg legger ut i det uendelige. Før jeg blir flau over meg selv fordi jeg skjønner at jeg har blitt en vits. Denne vitsen;

An atheist, a vegetarian, and a CrossFitter walk into a bar. I only know because they told everyone within two minutes.

Men denne – nyfrelste – følelsen av hvor lett og greit det er å være vegetarianer er ganske kul, og litt overraskende. Jeg hadde jo trodd att det skulle by på mye større utfordringer enn dette. Det er også fint å endelig kunne se alle dyr i øya og si; I got your back! Uten at jeg da mener på tallerkenen.

Det finnes noen grunner til at jeg synes det har vært så lett å bli veggis nå i sommer.

1. Det er sommer. Bare se på oppskriftene på bloggen her. Eller alt som nå finnes i butikkene, eller faktisk i naturen for den saks skyld. Det bugner jo av grønnsaker, frukt, bær og andre herligheter akkurat nå!

2. Jeg har en fin kjæreste, kule venner og en grei familie som alle har gått helhjertet inn for å hjelpe meg. Mamsen med gudmor laget veggispai til 30 årsdagen (bacon on the side, alle happy!), kjæresten tar med meg med på date på fine vegetarrestauranter her i Stockholm og venninner som til og med gidder å kjøre semi-veggis på hyttetur. Lager pesto når resten av festen spiser bolognes på pastaen. Og lærer meg alle sine gode oppskrifter, som grilla zucchini alla Janicke i en dressing med hvitvinseddik, hvitløk, olje, salt, pepper og mynte. Mmmmm!

greenbonanza_19-helene7

3. Blogger som denne.

4. Mias tips; tenk tilbehør først! Potetsalat er nå en godkjent middag. Oh yes! Nederst i teksten er forresten en oppskrift på en ganske potet- og proteinrik favoritt.

4. Ost! Enn så lenge spiser jeg ost og andre melkeprodukter, det kommer man langt med. Tenk bare mozarella, pizza margarita, halloumi på grillen (hallo, hvorfor har ikke det kommet over grense fra Sverige og over på alle norske griller?! Er jo så sjukt godt!), vannmelon-, mynte og fetaostsalat og ferskt brød med ost & smør på!

5. Brødbakemaskin. Min nye favoritt maskin. Jeg lager masse godt brød hele tiden og tenker fornøyd; brødskive er lov til middag!

6. Ferie i land som er enkle å kjøre veggis i. Som for eksempel Hellas hvor jeg var. Og jeg nevner i fleng; gresk salat, tzatsiki, vegetarisk moussaka, friterte zuchini blomster, vinblader med ris og så klart Mythos!

Det som har vært litt vanskelig til tider er å få i seg nok proteiner. Tror jeg. Er ingen ernæringsekspert såklart, men vet jo at jeg har kuttet ut nesten all animalskprotein uten å erstatte det. Egg synes jeg liksom at jeg bare kan spise til et av dagens måltid.

Jeg er ikke tofu master, synes det fortsatt er litt utfordrende å få til. Ei er jeg heller hard core belgfrukt fan. Jeg synes de fleste bønner og linser er melete i konsistensen og ikke særlig gode på smak. Jeg tror det stammer fra et traumatisk barndomsminne da vi under en familieferie var på en ranch i USA og ble servert bønnegryte som jeg måtte spise opp. Scarred for life!

Heldigvis har jeg nå begynt å finne noen varianter jeg liker. Som de fleste grønne bønner og erter. Hummus. (Det er lov!). Store hvite bønner som smaker salt og godt. Chili sin carne. Og til nød; kikerter i salat.

Men: Dette er i-landsveggisproblemer, og går seg til.

Det har også i en alder av 30 åpnet seg opp en ny restaurantverden. Eller det vil si, det er samme restauranter, men jeg må bare velge det jeg aldri ville valgt før på menyen; vegetaralternativet. Som regel er det slik at bra restauranter vil alltid lage bra mat, vegetarisk eller ikke. Og jeg har virkelig fått noen fine, nye smaksopplevelser. Som for eksempel ovnsbakt blomkål med hasselnøtter og rotpuré, gazpacho – så god som den kan få blitt – eller grillete grønnsaker med beurre blanc. Halleluja!

Livet som nybliven vegetarianer er for å oppsummere ganske så greit, så lett at jeg nesten glemmer at jeg ikke spiser kjøtt. Savnet er overraskende ikke særlig stort, sikkert fordi grønt er rett og slett skjønt! Og det er pizza og pasta også.

Men når det gjelder min fremtid som vegetarianer, i den mørke tiden som kommer, ser jeg faktisk ikke så veldig lyst på det. Jeg vet at jeg kommer til å savne mammas kjøttkaker, alle gode høstgryter og – den til nå – obligatoriske julematen. Derfor har jeg lagt en overlevelsesplan; jeg skal nå bli mester på alt som kan gjøre at jeg kan fake it to I make it! Da jeg til nå har holdt det ganske enkelt, vil jeg nå lete etter alle mulige former  for facon, kjøttfrie kjøttboller og jeg har til og med begynt å spekulere på hvordan jeg kan lage fåri-i-kål uten får. Römertopfen skal få kjört seg med gode grønnsaksgryter og sojaprotein skal bli min nye bestevenn! Rapport følger til våren om jeg kom meg gjennom vinteren uten å hugge inn på noe som har vært levende. Den som lever får se!

Helenes potet- og proteinriksalat

2 porsjoner

1/2 kilo gode poteter. Gjerne nye og små om det finns.
2 egg
1 boks med store hvite bønner
en boks cherrytomater
Persille
Kapers
Dijonvinagrette

Kok poteter. Skyll dem i kaldt vann når de er ferdig og del i terninger. Skyll bønnnen i en pastasil i kaldt vann. Kok egg og hakk i småbiter. Bland egg, capers og dijonvinagrette med poter og bønner. Legg cherrytomater delt i to på toppen og strø over fin hakket persille.

← Previous post

Next post →

2 Comments

  1. Dette innlegget likte jeg! Stå på, you can do it :-) Bare tenk på alle fordelene. Og et tips: både ost, fullkorn og nøtter er jo rike på proteiner. Og så må du jo bare prøve quinoa, hvis ikke du har gjort det ennå da :-)

    • Herlig med heiagjeng, Maria! Jeg har faktisk blitt inspirert til å skrive en post om vegetabilske proteinkilder av Helenes tekst, så det sitter jeg med nå :)

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?