Confession-time again: Jeg har alltid tenkt at jeg ikke liker italiensk dressing. Og som vi alle vet – om jeg tror jeg har bestemt meg for noe, må jeg utfordre meg sjæl littegrann.

Vegansk
Mengde: ca 4 porsjoner, dobles lett
Arbeidstid: 5 min

For meg har alltid italiensk dressing vært litt som thousand island. Noe som kjøpes på flaske, som blir stående i kjøleskapsdøra år etter år, som alle vet at ikke smaker sånn som det er meningen at det skal smake, men som vi spiser allikevel. Innimellom synes jeg litt synd på de der dressingflaskene. Originalvarianten av dem er jo ofte ganske så god. Har du smakt ordentlig thousand island, for eksempel? Det smaker jo ikke akkurat sånn som på flaska! Så hvorfor skulle ikke det være tilfellet med italiensk dressing også?

Av en eller annen grunn tenker jeg at italiensk dressing er sånn wobbly. Gele-aktig. Wobb-wobb-wobbly på flaska, med tørre urter som står på stedet hvil festet inni der, som om de er fryst ned og skal tines opp igjen langt inne i fremtiden. Ja, sånn som på film. Vi har alle sett de filmene. Og Futurama. Eller de derre dressing-pakkene man kjøper som trepakning, som skal blandes ut og liksom være fresht. Det er ikke fresht!

Så. Hva er egentlig italiensk dressing, om det ikke er wobbly-wobbly på flaske?

Vel. Interessant nok er den alt annet enn italiensk, tydeligvis. Dette er visstnok noe amerikanerne og/eller canadierne (selvfølgelig) har kommet opp med. I Italia spiser de stort sett bare salaten sin med ren olivenolje eller en eller annen eddik, så dette med å blande ting sammen og putte det på flaske for å kalle det italiensk, det tror jeg italienerne vil ha seg frabedt. Noens mamma i Kansas City var tydeligvis fra Sicilia, og dermed var det en italiensk dressing. Jajamensann.

Uansett, da. Italiensk dressing skal være det disse amerikanerne kaller zesty. På norsk er det kanskje en blanding mellom litt syrlig og litt skarpt. Den der som kjennes litt i kjeven, du vet. I mange oppskrifter jeg har lest vispes bare alt lett sammen, og paprikaen skulle være rå, men jeg liker jo ikke rå paprika, så da begynte jeg å bestemme selv igjen. Dette er altså min variant av italiensk dressing. Og da var jeg plutselig ikke så meget bedre enn disse folka i Kansas City, gitt.

Men! Jeg likte den.

Dropp flaska - lag din egen italiensk dressing!

Italiensk dressing med bakt paprika

2 hvitløksfedd
1 håndfull frisk basilikum, ca 10-15 blader
0,5 ts tørr oregano
0,5 ts tørr timian
1 ts løkpulver
2 ts paprikapulver
1 ts honning eller agave
0,5 ts grovkvernet pepper
0,5 ts salt
0,5 ts chilliflak
0,25 dl rødvinseddik
0,5 dl olivenolje
1 stk bakt paprika (fra glass), evt 1/2 frisk rød paprika

Om du har alle tre urtene friske er det såklart en fordel, men basilikum er den letteste å bruke opp i flere retter for mange, så om du vil ha en frisk: Gå for basilikum. Timian og oregano fungerer bedre tørt enn basilikum.

Bland alle ingrediensene i en blender eller matmølle, og kjør den glatt. Om du ikke vil ha den glatt, finhakk alle ingrediensene og visp det sammen. Bruk isåfall frisk paprika i finkuttede, små biter.

Bruk den på pasta, i salat, som dip til toast – eller hva nå enn annet du ville pleid å dra ut den flaska av kjøleskapet for.