På slippfesten gjorde vi noe verken jeg eller Cappelen Damm har gjort før: Vi spilte inn en podcast live fra scenen med alle gjestene på slippfesten som publikum!

Av alt som skjedde den uka boka ble lansert, var det kanskje dette jeg var mest nervøs for. Å sitte der på en scene (jeg liker ikke å sitte på scener). Å ha masse fjes foran meg som (forhåpentligvis!) følger med på meg. (jeg er fortsatt en introvert). Å snakke inn i en mikrofon (jeg liker ikke mikrofoner). Å snakke om boka, om bloggen, om alt jeg holder på med, uten å kanskje få tid til å tenke meg om før jeg svarer. Å ikke vite hvordan de som var der ville synes at det var. Tenk om det var dritkjedelig å høre på? Tenk om folk gikk? Tenk om alle bare herregud, skal de sitte der og prate?

l1005617

Det ble jo ikke sånn. Det var ingen grunn til å krisemaksimere (selv om det skjer av seg selv). Det var fint å sitte der sammen med Anette Garpestad fra forlaget. Jeg så kjæresten min i øyekroken hele tiden. Og aller best: Dere som var der fulgte med. Jeg hørte at dere smilte og lo (med, ikke av). Jeg skjønte på reaksjonene deres at dere har lest bloggen, og det at alle dere var der, det var det som gjorde at det føltes trygt å sitte der, på den scenen, med Anette, å snakke inn en mikrofon om boka, om bloggen, om prosjektene.

Nok en gang: Tusen takk. Dere er best.

Hør podcasten i sin helhet under her. Du finner den også i iTunes, søk “Bokprat”.

Du kan lese mer om slippfesten her. Den lekre grønnsakskransen (av ekte grønnsaker!) jeg har på hodet på det øverste bildet er det min fantastiske venninne Heidi som laget til meg. Tenk å ha så mange fine mennesker i livet sitt?

l1005612