Congee – kinesisk risgrøt

Jeg er tilbake i moduset hvor jeg prøver ting jeg ikke har prøvd før, og min siste hangup er kinesisk congee, en slags risgrøt eller risvelling som i praksis lager seg selv i en gryte. Det er jo sånn vi liker det!

Vegan og glutenfri
Mengde: Utgangspunkt i 3 porsjoner, lett å justere
Tid: 1,5 – 2 timer (inaktiv tid)

Jeg har vært veldig klar over at det i de mest hektiske periodene med boka ikke har vært mye tid, energi eller inspirasjon til overs for å være kreativ matblogger, men jeg skal innrømme at det var enda diggere enn jeg hadde regnet med når jeg kjente at inspirasjonen til å utforske nye ting smått om senn var på vei tilbake. De siste dagene har jeg tilbrakt mer og mer tid på kjøkkenet igjen, og noe av det jeg har utforsket, er altså congee.

Congee er en urkinesisk oppfinnelse. Det er like vanlig å spise congee i Kina som det er å spise brød, uansett om det er til frokost, lunsj, mellommåltid eller middag. Det er også en typisk trøstemat, noe å spise når feberen har røska tak i kroppen, og etter å ha lest masse rundt om kring er det åpenbart at det når det kommer til congee er som med så mange oppskrifter: Det finnes like mange varianter som det finnes mødre og bestemødre. Og jeg simpelthen elsker sånne retter som først og fremst handler om minnene, tradisjonene, vanene og menneskene vi knytter dem sammen med. Congee er altså en av disse.

Har du prøvd congee? Det er en tradisjonell kinesisk risgrøt, som er laget av kun ris og vann.

Congee er uhyre enkelt. Du har ris, og du har vann, og det koker på lav varme. Lenge. Så lenge at risen går fullstendig i oppløsningen, og bruker sin egen stivelse til å bli grøt. Er det ikke fantastisk? Om du koker den kun med vann vil den ha den milde rissmaken, om du koker den med en salt og kraftig grønnsakskraft vil den smake akkurat slik krafta lukter, og koker du den med en bit løk og gulrot vil den både bli litt orange og litt søtlig i smaken. Koker du den med noen tørka sopp får du en grøt full av umami, og sånn kan du altså holde på.

Topping kan du også gjøre som du vil med. Du kan gjøre det enkelt, og bare risle over sesamolje og soyasaus, som på en måte er basis-toppingen, sammen med litt vårløk. Du kan ha sesamfrø på, andre frø, du kan ha tofu, du kan ha stekt sopp og spinat som tilfører masse umami, eller du kan toppe den med en syrlig kraft med myke grønnsaker i.

Har du prøvd congee? Det er en tradisjonell kinesisk risgrøt, som er laget av kun ris og vann.

Det er jo egentlig ganske koko at det er dette jeg velger meg ut som et eksperiment, når jeg i utgangspunktet ikke er glad i grøt. Men, jeg tror nettopp det var derfor, fordi jeg synes grøt er søtt. For søtt. Det smaker mer dessert enn det smaker middag, og søtsaker er ikke det jeg er mest fan av i utgangspunktet. Samtidig er det skikkelig uvant å spise en grøt som ikke er søt, for vi er jo vant til koke grøt med melk, som er ordentlig søtt, og toppe den med sukker og kanel. Mer søtt. Eller, vi heller på et fruktkompott. Mer søtt!

Denne er altså savory, det ordet vi ikke har noe godt norsk ord for. Den er også naturlig glutenfri, fordi du bruker ikke noe annet enn ris. Og apropos ris, du kan bruke hvilken som helst ris, etter hva jeg har lest meg opp til. Kanskje ikke risotto-ris, men brun ris, jasminris, basmatiris, bruk det du har! Det eneste du trenger er en stor gryte med lokk og noe å røre med. Jo oftere du rører underveis, jo luftigere og mykere blir den i konsistensen. Det skal ikke være et eneste lille riskorn synlig igjen!

Har du prøvd congee? Det er en tradisjonell kinesisk risgrøt, som er laget av kun ris og vann.

Congee

2 dl ris
1.2 liter vann (juster opp etterhvert) eller kraft

En håndfull spinat per person
1 ts ingefær
Østerssopp
Vårløk
Soyasaus/tamari
Sesamolje
Ristede sesamfrø

Start med å skylle risen godt, til vannet som renner gjennom sila er klart og gjennomsiktig. Ha risen over i en god gryte sammen med rent, kaldt vann, og la det koke opp. Når det har kokt opp, rør godt rundt, og skru ned varmen på lav/medium.  La lokket stå på gløtt, og så er det bare å holde på med noe annet: Nå tar det mellom en og to timer til den er ferdig, alt ettersom hvor myk du vil ha den.

Rør rundt med jevne mellomrom. Du kan også spe på med vann, om den begynner å bli fast uten at den er så grøtete som du vil ha den, bare rør godt rundt med 1 dl kaldt vann, og fortsett der du slapp. Du vil se når du rører at den begynner å slippe gryta, og jeg lover at du blir overrasket over nøyaktig hvor myk konsistens ris kokt i vann i to timer kan få.

Min topping lagde jeg ved å forvelle spinat sammen med finrevet spinat i en panne, og steke østerssopp i noen dråper sesamolje. Når grøten er ferdig og du skal servere, har du først grøten i bollen, så toppingen, og til slutt noen dråper sesamolje og soyasaus. Pass på så du ikke får med stekefett, det holder med de rene dråpene sesamolje. Finhakk vårløk og ha over til slutt, sammen med ristede sesamfrø.

Har du prøvd congee? Det er en tradisjonell kinesisk risgrøt, som er laget av kun ris og vann.

← Forrige post

Nest post →

5 Kommentarer

  1. Ragnhild

    Åh – nå fikk jeg skikkelig flashback til da jeg var student og bodde i kollektiv med ei jente fra Hong Kong. Dette var det hun lagde når noen var sjuke. Helt klart trøstemat – og enkelt å få ned. (Godt når en ikke er sjuk også, altså.)

  2. Høres spennende ut! Dette må jeg prøve!

    (Regner med det er finrevet ingefær man skal forvelle spinaten med?)

  3. Marianne

    Holder på med denne nå, smaksprøvene har sålangt vært kjempegode! Kunne du kommet med flere slike oppskrifter? Så så enkelt, men likevel så godt. Nesten for åpenbart til å prøves. Som den sitronmarinerte rødløken. Det er min go-to når jeg virkelig skal imponere. Har ikke funnet oppskifter i den kategorien på noen av de andre veggisbloggene, så det er virkelig et savn!

    • Hei Marianne! Tusen takk for skikkelig trivelig kommentar. Jeg tror jeg har noen flere slike i arkivet, men jeg skal sette meg ned en kveld jeg har litt tid til overs og se om jeg klarer å samle dem sammen i ett innlegg. Du har jo helt rett – at så lite med noe så åpenbart kan bli noe helt annet og så godt :)

Leave a Reply