Søtpotetfries er en evig nøtt å knekke for mange av oss. Og internett er fullt av tips, selvfølgelig. Så – her kommer enda et!

Hva er det med søtpotet som gjør at den både er så himla anvendelig til alt mulig rart, og samtidig tidvis verdens største vrangpeis? Er det noe den holder på med for at vi ikke skal ta den for gitt? For at vi skal legge litt innsats bak nye måter å bli forelska i den på? Uansett, det funker for meg, altså. Jeg tar det som en utfordring!

Jeg har mista tellinga på hvor mange oppskrifter og tips og triks for søtpotetfries jeg har lest opp gjennom åra. Det enkleste å ty til, er jo selvfølgelig frityr. Men det verken vil eller tør jeg, hver gang jeg skal spise søtpotet. Det blir for omstendelig. For special occasions kanskje, men ikke på en helt vanlig tirsdag.

Det mange skriver er det beste trikset av dem alle, er å ha et tynt lag med potetmel eller annen stivelse på utsiden. Jeg tipper tanken bak dette er å erstatte den stivelsen som søtpotet ikke har, men som vanlig potet har. Jeg har prøvd det så mange ganger at jeg blir irritert av å tenke på det. Enten er det jeg som ikke får det til – eller så er det et dårlig triks. Jeg synes det bare blir ekkelt.

Så…. Hva gjør man da, da? Jo, man bruker de to tingene som egentlig er konstante, men som kan brukes på så mange måter allikevel: Stekeovn. Og tid.

Grønnsaker som varmebehandles oppfører seg ulikt i ulike typer varme. Ulike typer temperaturer. Og disse nymotens ovnene, de har ulike funksjoner. Jeg har funnet ut at min favoritt-måte å steke søtpotet på, er å først steke dem på vanlig over- og undervarme til de er møre og begynner å bli gyldne, for så å skru over på varmluft, og varmere temperatur, for et kick som karamelliserer yttersiden av søtpoteten og gjør dem crispy.

I tillegg må de stå lenger enn du tror. Når søtpotet ser svart ut, er den faktisk ikke brent på samme måte som vanlig potet er, fordi den har mindre stivelse og mer sukker. Det er karamellisert, ikke svidd, og det smaker faktisk ganske godt, så ikke vær redd for litt mørke kanter!

Sprø søtpotetfries

Ønsket antall søtpoteter
Nøytral olje (raps)
Salt

Det er ikke meninga å gjøre dette vanskelig, men tider og mengder avhenger av størrelsen på søtpotetene, og størrelsen på dem etter at du har kuttet dem i staver, så dette bør anses som en oppskrift for å lære seg å stole på gut instinct – og deretter la de stå i ovnen i minst fem minutter til.

Skrell søtpotetene om du vil, men du må ikke. Kutt dem i så like staver som du får til (jeg bruker å ha 0,5×0,5 cm), og ha dem i en bolle eller en pose sammen med en god klunk olivenolje så de er dekket. Ha dem deretter på et bakebrett, aller helst uten bakepapir, men med går også fint. Pass på at de ikke ligger inntil hverandre.

Sett brettet midt i ovnen på 220 grader over- og undervarme. Følg med, og la de stå til de er møre tvers gjennom og begynner å “svette”. Skru da over på varmluft, og opp til 250 grader. Smekk! Nå må du ikke gå fra dem. La de stå til de er karamellisert, og ta-da! Du trenger faktisk ikke snu dem engang.

Spis for eksempel gjerne med aioli.