Hva skjer med plast etter du har brukt den?

Ja, dere, nå skal vi snakke enda litt mer om plast! For vi blir bedt om å resirkulere den, men hva skjer egentlig med plast du er ferdig med å bruke?

Dere som har fulgt Bonanza gjennom de siste årene, vet at det å kaste mindre mat og bruke mindre plast har vært en hjertesak for meg i åresvis, og at miljø- og klimakonsekvensene av kjøttproduksjonen er en av de største årsakene til at jeg ble vegetarianer da jeg var 18, og senere veganer. I løpet av de siste to årene har miljøsaken endelig kommet på dagsorden og agendaen her hjemme, både hos polikere, organisasjoner, bedrifter og andre bloggere. Det er så bra, for jo flere som snakker om dette, lærer om dette, kommuniserer hvor viktig dette er, jo nærmere målet om reell plastreduksjon kommer vi.

For jeg skal være den første til å innrømme at det føles uoverkommelig. Det skal jeg faktisk innrømme. For mens jeg tar med meg drikkeflaske, flerbrukskaffekopp og handlenett istedet for plastpose hver eneste gang jeg handler (som vi jo har snakket om før her på bloggen), og bruker bambustannbørste, Q-tips av papir og matbokser av metall (som vi også har snakket om før her på bloggen), ser verdensbildet fortsatt ganske dramatisk ille ut.

For når vi snakker om plast, holder det ikke å snakke om bare oss selv. Vi må det også – butikkjedene må ta seg i nakken og finne smartere måter å pakke inn maten på, tilby noe annet enn plastposer for å bære maten hjem i, og vi må bli enda flinkere til å tenke over all plasten vi tar med oss hjem. Men hva skjer med den plasten som vi, enten vi vil det eller ei, ender opp med hjemme? Blir den resirkulert, eller blir den til søppel? Hvordan ser det ut ute i verden?Her er noen globale tall vi må forholde oss til, og ikke minst, finne en løsning på.

Seks tiår

Det har tatt oss bare seks tiår å skape vår største globale miljøtrussel. Plast er et oljeprodukt, og bruker minimum 400 år på å gjenvinnes. Når du samtidig vet at stort sett all plast som produseres har en gjennomsnittlig brukstid på 16 minutter, begynner dette å bli svimlende vanskelig å forholde seg til. Selv forskere, som satt ut for å forsøke å regne ut hvor mye plast vi egentlig har produsert i vår levetid, ble satt ut. Som de sa: You can’t manage what you cant measure. 

Kun rundt 9% av plasten som produseres, blir resirkulert

Det er ulike tall rundt dette, og det er jo nettopp fordi det er uhorvelig vanskelig å orientere seg i massene av plast som flyter rundt i verden. Fasiten er sannsynligvis et sted mellom 8% og 14%. De samme forskerne fant ut at kun rundt 12% av produsert plast de siste tiårene er brent opp (noe som heller ikke er en god løsning). Hvor er resten, lurer du?

Plast lever på søppelfyllinger og i havet

Etter at plasten er produsert billig på miljøskadelig oljeproduksjon og brukt av oss i et kvarter, er rundt 75% av dette på søppelfyllinger eller i havet. Og det som er i søppelfyllinger, har også en tendens til å havne i havet. Og hva skjer når det havner i havet? Det havner i dyrene i havet, og deretter havner det i maten vår.

Edit: i Norge er ikke søppelfylling lenger lov. Plast blir brent og/eller gjenvunnet her hjemme. 

Plast i havet

I dag regner man at det er ca 8.3 billioner tonn plast flytende rundt i havet, og nye 8 millioner tonn kommer til hvert eneste år.  Det er helt umulig å forestille seg den mengden. Hvis vi skal prøve å illustrere hvor mye plast det er i havet, kan vi bruke denne sammenligningen: For hver 30. cm kystlinje som finnes i verden ligger det fem fylte plastposer med plast. Stablet må det bli, for at fem plastposer med plast skal få plass på 30 cm. På hver eneste kystlinje som finnes i verden. Det finnes i havet vårt nå. Needless to say: Vi dreper havet. Og vi er avhengige av havet for å leve.

Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste

Vi startet å produsere plast fordi glass var tungt og tidkrevende, og olja kom. I løpet av de siste seksti årene har vi satt oss selv og den eneste jorda vi har i en absurd og horribel situasjon: Vi fyller den opp med plast.

Hvem har ansvaret?

Det er alltid lett å peke på noen andre og si at noen andre må fikse det. Produsentene må fikse det. Fabrikkene må fikse det. Leverandørene må fikse det. Butikkene må fikse det. Forbrukerne må fikse det. Resirkuleringa må fikse det. Svaret er selvfølgelig at det er vårt alles ansvar å fikse det. Ja, det kommer til å koste mer penger enn å bruke plast. Ja, det kommer til å kreve omlegging i alle ledd. Ja, det kommer til å bety nye vaner, nye produkter, ny logistikk. Det krever at vi alle tenker at økonomi og profitt ikke er den eneste bunnlinja verdt å måle på, for jo lenger vi fortsetter med det, jo tidligere kan vi si takk og farvel, jorda. Du prøvde ditt beste å ta hånd om all driten vi la fra oss, men til slutt ble det for mye, også for deg.

Kilder og mer lesing:

National Geographic juli 2017: A Whopping 91% of Plastic Isn’t Recycled
The Guardian feb 2017: Only 14% of plastics are recycled – can tech innovation tackle the rest?
Earth 911 jan 2017: 
3 MYTHS ABOUT RECYCLING PLASTIC BOTTLES
Ellen Macarthur Foundation

← Previous post

Next post →

1 Comment

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?