Første søndag i advent

Jeg hadde ikke tenkt til å gjøre noe ut av adventstiden på bloggen. Helt til jeg våknet i dag, fikk kaffe på senga, og så på sola som var vei opp over åsen på andre siden av fjorden.

Jeg kommer ikke fra en religiøs familie. Jeg er ikke døpt, jeg er ikke konfirmert i kirka, vi ble viet av en dommer. Allikevel sitter jeg her, ved kjøkkenbenken min, og hører på det julealbumet jeg nok har hørt mest på gjennom alle juletider, så mye faktisk, at pappa, for noen år siden, tok CDen og kastet den, mens jeg sto på kjøkkenet og lagde mat og hørte på den samme skiva for sikkert åttende gang den dagen. Lite visste han at det var samme året som Spotify var lansert, og jeg koblet til telefonen min og satt på det samme albumet nok en gang. Albumet er fullt av engler, Jesus, Gud og Jerusalem, og det er helt greit, det, for det setter meg i julestemning, og knytter denne jula sammen med den forrige, og den før der, og den før der, og alle de som kom før det igjen, akkurat som det kommer til å komme å fortsette å knytte de julene som ikke har kommet enda, sammen med denne vi er på vei inn i nå.

Jul gjør meg glad, og jul gjør meg trist. Den spenningen alle barn har til julaften, den som handler om det ukjente og gavene og det å pynte seg, den er borte. Jeg vil jo aller helst kutte ut mesteparten av gavene, jeg vil ikke stresse og styre og ordne, jeg vil få igjen pusten, gå i myke klær, drikke mengder med kaffe, te og kakao, fyre i peis etter peis etter peis og lese bok etter bok etter bok. Jeg vil ikke bruke tiden på å jage etter at de få juledagene skal bli perfekte, for da blir de ikke det. Jeg vil bare være sammen. Snakke. Ikke snakke. Sove lenge, lave skuldre.

Og, for meg, har jula blitt et tid for å minnes de som ikke er lenger. De tre besteforeldrene jeg har hatt i livet mitt har alle tre gått bort i jula. Min bestefar falt om da han pusset tennene etter å ha vært på sitt tredje julebord på en uke, og begge bestemødrene mine døde på hver sin nyttårsaften. De ble ikke med inn i et nytt år, de ble igjen i det forrige, det var ikke en ny start for dem, selv om bestemor, som var den siste som døde, hadde dekket bordet klart til nyttårsmiddagen.

Når jula er familie, og de eldste i familien alle har gått bort i jula, da er det jo det jula blir. Spesielt når barndomsminnene henger så tett, så tett, så tett sammen med disse menneskene. Julekakebaking med mormor, med knekk hengende over kosteskaft på kryss og tvers på kjøkkenet, lefsebaking hvor jeg fikk lov til å koste takka, første juledag hos bestemor og bestefar, først på gården og deretter i huset, med hele storfamilien samlet, helt til de ikke orket lenger og det ble borte. Men de minnene, at storfamilien skal være samlet i jula, den sitter i ryggmargen. Hardt, hardt i ryggmargen.

I år er tredje året Øystein og jeg feirer julaften sammen, og vi er i gang med å lage våre egne tradisjoner. I år er første året vi også eier vårt eget hus, og selv om vi ikke skal feire julaften her, skal vi få tid til å være her i romjula, og ha nyttårsaften her. Dagene rundt julaften skal vi til Volda hvor det venter en storfamilie, med en ordentlig driving home for christmas-følelse over Strynefjellet, før vi skal til et annet fjell der mamma og pappa er, og så til slutt kommer lillesøster med sin familie hit til oss. Til oss, til huset, til peisen, til sofaene, til julemusikken, til kattene, til telys, tøfler og kakaokopper som aldri skal gå tomme.

Ja, og juleplata? Det er, av alle ting, Sigvart Dagsland, Kronprinsessa og Oslo Gospel Choir sin juleplate fra 2002, Det skjedde i dager (spotifylink). 

← Previous post

Next post →

12 Comments

  1. Otilie S

    For et rørende og fint innlegg. Håper desember blir alt du ønsker deg! Takk for alle fine oppskrifter og ting du har delt gjennom året, det er en glede å få følge deg, Mia

  2. Ellen

    Flott innlegg ❤️

  3. Marie

    ♥️

  4. Josefin Linder

    Åh så fint skrivet Mia! Ja jul är minnen över det som var. Nu när jag fått barn tänker jag att en ny oppgave är här. Att skapa nya minnen för lille Melker. Jag tar med det som finns kvar av del gammalt men gör också en del nytt. Om 40 år kanske jag är bestemor och alla barn och barnbarn vill ha det som det var förr, Dvs det jag gör nu. Just i dag, bakandes lussekatter och dricker glögg. 1:advent 2017. Historien upprepar sig alltid.

  5. Rita

    Jul har ikke noe med kristendommen å gjøre selv om alle liker å tro det! Jol som er opphavet til jula er en hedensk skikk og har null med skriftene å gjøre. Så sånn sett kan du feiren den av alle de grunnene du selv ønsker

    • Ja – er fullt klar over det, var mest for å tenke over at det albumet jeg satt og hørte på i aller høyeste grad handler om jesus ;)

  6. Jeg elsker å lese tekstene dine. Du skriver så fint ♥︎

  7. Elisabeth B

    Åh, Mia, dette var nydelig å lese.

  8. Fint å lese. God jul til deg og dine.
    Og – om du er interessert – så har også jeg ei sånn juleplate: Christmas av Low. Ikke like mye Jesus og engler, men like mye jul. Dog på en litt annen måte.

    • Oh ja, Low er alltid en favoritt. <3

  9. Helene

    ❤️

  10. Astri

    Det er så fint å vite at jeg ikke er alene om å minnes avdøde, kjære familiemedlemmer<3 Savnet etter at faren min døde er fortsatt sterkt og det blir ikke akkurat mindre i desember.

    God advent, Mia!

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?