Er det ikke både litt fint og litt rart at dette med å ta tog hjem til jul har blitt noe som sitter i ryggmargen på oss fleste? Tog er jul, hjem til jul, hjem til familien, med tunge bagger, gaver, luer og skjerf… og forhåpentligvis ro.

Dette med “hjem til jul” har alltid vært litt flyktig for meg, for vi flyttet da vi jeg var femten, og så flyttet jeg hjemmefra da jeg var nitten, og da jeg var tjueen flyttet mamma og pappa en gang til, så når jeg reiser hjem til jul reiser jeg ikke hjem til et sted hvor jeg har hatt alle barndommens julefeiringer, jeg reiser hjem til mamma og pappa bor, eller der foreldrene til Øystein bor, eller jeg reiser til hytta på fjellet. Men uansett hvor jeg skal, det å være på reise, og kanskje spesielt tog, er følelsen av hjem til jul tilstede. Selv om jeg vet det blir lett kaos og masse mennesker og ikke i nærheten av så mye ro, lesing og soving som jeg alltid tror det skal bli, har både kroppen og hodet en forventning om ro, fred, jeg vet ikke om det handler om alle julesangene, eller om det er filmene, eller om det er fordi det var jo sånn da vi var små, at vi lå i sofaen hele dagen og utålmodig ventet på nissen mens de voksne tok seg av alt det vi enda ikke visste at trengte å bli gjort.

Akkurat nå sitter jeg nemlig på toget, ikke bort, men hjem, vi har vært i Flekkefjord i helgen, for der bor søstra mi, mannen hennes og deres toåring, og de har også fjordutsikt, akkurat som oss, om enn en helt annen fjord. Det er uvant å ha søstra så langt borte, vi har alltid bodd på samme sted, uansett flyttinger har vi flytta sammen og hun (og de) bodde også i Oslo frem til for nesten to år siden. Nå er de en togtur på seks timer unna, og når vi har vært der i desember, sånn som nå, så blir togturen uansett følelsen av jul, som i sin tur gjør at jeg får en julefølelse mye tidligere enn jeg faktisk pleier.

Vi har brukt helgen på å bare være sammen, å leke, lese og le med nevøen, snakke med søstra, og ikke minst har vi laga mat. Vi har hatt opptil flere eksperimenter denne helgen, alle fire (fem!), og Øystein, altså min mann, har laget vegansk ball helt fra bunnen av. Vi har snakket masse om hvor fint, rart og artig det er hvor ulike tradisjoner folk har med ball, kompe, komle, raspeball, kjært barn har mange navn, men min mann har i alle tilfeller knekt koden på hvordan den best lages vegansk, og sammen har vi, med han i spissen, laget middag og spist oss så mette at vi måtte ligge på gulvet etterpå, alle sammen.

Om knappe to uker skal vi ut på tur igjen, men da skal vi pakke bilen full av både folk og gods, og kjøre over fjellet for å feire julaften på Sunnmøre, men innen da, innen da er det tredje søndag i advent, julebord, julegavelaging, fyring i peisen og ikke minst kakao som står på planen.

Og dere – hvis dere følger meg på sosiale medier, som for eksempel instagram og snapchat, fikk dere kanskje med dere at jeg for et par uker siden var i fotostudio og tok matbilder? Det var sammen med DNs matside, Smak.no, som lager vegetarjul-serie sammen med meg i år. Den første artikkelen, om drikke, er publisert!

Foto: Veslemøy Vråskar for Smak.no