Hei, 2018!

Nok et har gått, og nok et år må oppsummeres her på Bonanza.

For litt siden satt jeg i fullt alvor og vurderte om jeg har tid til å holde på med Bonanza ved siden av resten av livet, og alt det inneholder. Jeg lurte på å legge den ned, rett og slett. Om noen hadde fortalt meg, før jeg startet, at dette kom til å funke det du har tenkt på, det kom til å vokse, det kom til å balle på seg, og det kommer til å ta minst dobbelt så mange timer av livet ditt som du tror, vet jeg ikke om jeg hadde starta. Og det jeg landa på, er at jeg er glad ingen fortalte meg det. For da hadde jeg ikke starta, og da hadde jeg ikke sitti her.

Når jeg oppsummerte året i fjor, hadde boka vært ute i tre måneder, vi var to måneder unna å flytte inn i huset vårt, og vi hadde enda ikke bestemt oss for å gifte oss. Nå, 12 måneder senere, har boka vært ute i over et år i Norge, den har blitt oversatt og gitt ut i Tyskland, den har blitt trykka i et andreopplag her hjemme, og er nå oppe i 8500 eksemplarer på norsk. Det hadde jeg aldri forestilt meg da jeg satt og skrev den. Jeg hadde igrunn heller aldri forestilt meg at jeg skulle signere kontrakt for en bok nummer to, der jeg satt og oppsummerte 2016. Samtidig har vi pusset opp huset, flytta inn, blitt båt-pendlere, adoptert kattene våre, hatt den første sommeren med egen veranda, planlagt bryllup, giftet oss, vært på bryllupsreise, fyrt i peisen for første gang.. 2018 har vært et innholdsrikt år, for å si det mildt.

Og alt dette satt jeg og tenkte på, da jeg satt der og lurte på om jeg skulle legge ned Bonanza. For Bonanza er ikke lenger et lite sideprosjekt, det er en del av meg, en del av hverdagen, og alltid i tankene mine. Jeg kunne jo ikke legge den ned, så jeg måtte heller ta noen grep og justere det jeg trengte å gjøre for å få tilbake det artige i det, og roe ned alle følelsen av å måtte. Som resultat har jeg for første gang tatt ikke bare en, men to, uttalte bloggpauser, en gang i sommer og en gang mens vi var på reise. Det gjorde meg godt, men det beste ved det var at dere som leser og følger med backer meg så innmari når jeg fortalte dere det. Jeg veit dere er fine folk, dere som følger Bonanza, men det ble for alvor bekrefta i 2017, det må jeg si.

Så, her jeg sitter på kanten av 2018 er jeg glad for at bloggen fortsatt finnes, for at dere fortsatt leser, for at jeg fortsatt lager mat og for at jeg fortsatt skriver. Boka er planlagt utgitt i oktober, og jeg har tenkt til nå som sist å ta med dere på reisen fra start til slutt. Første post om det kommer rett utpå nyåret, tenker jeg. Jeg har også tenkt til å skrive en post eller to om bryllupet, men jeg har hatt behov for å holde det litt for meg selv mens alt var ferskt og nytt. Det er jo ikke hver dag man gifter seg, si!

Litt tall må til

2017 har vært det råeste året på greenbonanza.com. Jeg følger ikke så mye med på tall, for jeg bryr meg strengt tatt ikke kjempemye om det, men innimellom synes jeg det er gøy å se hva dere leser, hva dere liker, hva dere bruker og ikke minst hva dere leter etter. Men nå oppsummerer vi jo året, så jeg gikk inn for å se, og jeg fikk meg en skikkelig overraskelse.

Om 2017 hadde vært én uke lenger, hadde denne siden bikka 1 million sidevisninger i 2017. For meg er det et helt kokobananas tall. For en så ung blogg er det et kokobananas tall, og for en blogg som ikke gjør noen kommersielle samarbeid eller legger noe penger i å dra folk inn her, må jeg få si sjæl at det er et kokobananas tall.

Når jeg sammenligner 2017 med 2016, har bloggen hatt en økning på hele 48.5% sidevisninger. Faktisk er 2017 nesten like stort som 2015 og 2016 tilsammen.

Når jeg ser på hvor dere kommer fra, ser jeg at de er klassiske oppskriftene som linsegryte, grønnsakssuppe, pastasalat og ovnsbakte poteter som folk kommer til når de søker, mens de mer Bonanzaeske oppskriftene som blomkål-taco, hvit pizza, brokkolipasta og pasta bolognese dere deler med andre og lenker til på sosiale medier og i facebook-grupper, og det er oppskrifter som farinata, kikert-tofu, sjokolade-is og risotto dere trykker på når dere først er inne. Det er ikke så rart, men det er ganske fint å følge med på.

På repeat: Uten dere, ingen blogg

Det blir mer og mer sant for hvert år, at det er på grunn av dere dette fortsatt er gøy. Kommentarene dere legger igjen på bloggen, meldinger dere sender på instagram, snaps dere sender og svarer på – det betyr så innmari mye for meg! Jeg håper dere fortsetter å si hva dere synes, si fra når jeg har glemt noe i en oppskrift, fortelle meg hva dere vil ha mer av, og fortsette å spre det gode, grønne sammen med meg inn i det nye året.

Tusen takk for følget i 2017 – jeg digger dere!

 

← Previous post

Next post →

6 Comments

  1. Benedicte

    Takk for en flott blogg full av spennende oppskrifter. Jeg fikk boka til jul, og gleder meg til å ta fatt på nye oppskrifter i 2018. Mamma hadde lett lenge etter den, for den var så populær! Håper du fortsetter med blogg så lenge du har glede av det, det er lov å ta pauser når man trenger det :) Godt nyttår!

  2. Hurra for deg, for bloggen og alt det flotte du deler med oss som følger med! Jeg gleder meg til alt du finner på i 2018, og håper du synes det er gøy med bloggen i lang, lang tid fremover. Jeg har så mye glede av det du deler. Riktig godt nyttår til deg og dine ♥︎

    P.S: Jeg følger med på årsoppsummeringen din på Instastory. Herlighet så mye du har fått til i 2017! :-)

  3. Berit Frogner

    Lykke til videre Mia. Setter så skryt på deg ♥️♥️♥️

  4. Ingeborg

    Tusen takk for blogg og alt du deler❤️ Setter sånn pris på det, spesielt tekstene dine som er gode og interessante å lese, i tillegg til fantastiske oppskrifter, da (både nøttesteik og innbakt portobellosopp falt i smak på første veggis-juleaften) Digger måten du skriver på!

  5. Tusen takk for en inspirerende blogg! Noe av det beste med denne bloggen er at man alltid er trygg på at en oppskrift er gjennomprøvd og perfeksjonert. Jeg liker så godt måten du skriver oppskriftene dine på; at du ofte fokuserer på riktig behandling for å få mest ut av råvarene, enten det gjelder farinata eller rosenkål. Det gjør det lett å lage sin egen vri på oppskriftene etter hva man har tilgjengelig i kjøleskapet. Det er så mange fristende og gode oppskrifter i arkivet (og boka!) at jeg ikke synes det gjør noe hvis det går litt tid mellom hvert nye innlegg. Kvalitet over kvantitet :)

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?