Det er mange måter å lage en skikkelig god vegansk pizza på – helt uten jukseost også. Her er mine veltesta triks for å lage pizza hjemme, og noen av mine favorittoppskrifter.

Jeg vet ikke helt hva det er eller hvor det kommer fra, men det er noe med pizza. Det er ikke mat som all annen type mat, det har noe helt eget ved seg, litt sånn mytisk, noe som har sin helt egen plass. Da jeg vokste opp og mamma begynte å lage tjukkbunnpizza med tomatpure, kjøttdeig og et lass med ost på lørdagskveldene, fikk vi lov å spise den i stua. Det gjorde vi aldri ellers. Kanskje det er derfor pizzaen er så mytisk, fordi vi fikk spise den i sofaen? Jeg synes fortsatt pizza er best i sofaen, så det kan hende det er noe der. Bare at nå vil jeg helst ha et glass vin i tillegg.

Stort sett lager jeg ikke tjukkbunnpizza, men syltynn bunn som blir sprø og digg både under og i kantene. Jeg liker å variere både sausen og toppingen, men jeg har noen måter å gjøre det på som alltid må følges, uansett hva som skal på. Som du ser av bildene lager vi hjemme hos oss hver vår porsjonspizza, som vi kjevler lange og smale, slik at de kan stekes samtidig. Ingen av oss vil nemlig vente på at den første pizzaen skal bli ferdig først!

Pizza på grillen er både veldig lett og veldig, veldig godt!

Først: Bunnen

Jeg lager egne pizzabunner, takket være en eltemaskin. For de må eltes, det er da det blir ordentlig bra, og det er lite som er mer ålreit enn at en maskin står og gjør det for meg mens jeg holder på med helt andre, pizza-relaterte, ting. Jeg har en oppskrift jeg alltid følger, med fersk gjær, pizzamel og olivenolje. Det slår aldri feil. Den kan, om du ikke vil lage den samme dagen, kaldheves, og brukes dagen etterpå. Du kan også kjevle ut bunnene, steke dem halvveis, ta dem ut, avkjøle og fryse. Da har du ferdig pizzabunn i fryseren. Om du vil ha en grovere variant, har jeg forslag her.

Deretter: Sausen

På ferdighevet, ferdigkjevlet, tynt tynt tynt kjevlet, pizzadeig smører jeg et tynt lag med saus. Da har du, i følge meg, tre valg: Rød tomatsaus, grønn pesto, eller hvit pizzasaus med hvitløk og urter. Tomat er jo klassisk, men det er faktisk det lager minst av. Stort sett går jeg for hvit pizzasaus med hvitløk og urter, eller pesto. Gjerne ferdigkjøpt, av den typen som er bare basilikum, hvitløk og olivenolje. Og husk! Tynt lag!

Og så: Grønnsakene

Jeg mener hardnakket at alle grønnsaker som er gode varme er gode på pizza. Blomkål, brokkoli, asparges, squash, fennikel, løk, purreløk, aubergine, tomater… You name it! Det eneste som er viktig, og det er til gjengjeld skikkelig viktig, er at grønnsakene varmebehandles først (med ett unntak: Frisk spinat kan også brukes frisk). Det skjer nemlig noe helt magisk når grønnsaker varmebehandles før de går på pizzaen: De får utvikle umami. De rekker liksom ikke det, om de legges rå på pizzaen. Dessuten slipper de fryktelig mye vann om du gjør det, og da får du soggy pizza. Det liker vi ikke. En rask runde i en varm panne eller en runde i stekeovnen er alt som trengs. Mine favoritter jeg ofte tyr til er karamellisert løk, sautert asparges, og squash. Du trenger ikke overlesse pizzaen heller, la det ligge et tynt lag med grønnsaker på.

Noe av det hyggeligste jeg vet om å gjøre sammen med andre, er å ha pizzaverksted. Spesielt hvis det er grønn pizza på gang.

Ikke glem: Topping

Noe av det viktigste for meg på veganske pizzaer, er toppingen. Det som strøs på etter at grønnsakene sirlig er plassert på. Jeg lager bokstavelig talt aldri pizza uten not parm. Not parm er laget av usaltede cashewnøtter, næringsgjær, salt og hvitløkspulver, og når det toastes oppå pizzaen.. Hallaien, som de sier i Bergen. I tillegg elsker jeg å ha på pinjekjerner, jeg elsker elsker elsker den nøttete smaken som kommer av både pinje og cashew, det utfyller grønnsakene så bra! Andre muligheter er finhakka soltørka tomat, oliven, urter, urtesalt, chilliflak, eventuelt rent næringsgjær, og selvfølgelig: Pepper.

Noe av det hyggeligste jeg vet om å gjøre sammen med andre, er å ha pizzaverksted. Spesielt hvis det er grønn pizza på gang.

Til slutt: Steke

Det hjelper faktisk ikke hvor bra deigen er, hvor bra grønnsakene og toppingen er, hvis du ikke steker pizzaen riktig. Du veit de pizzaene du får ute, som har bobler i kantene, sprø som søren-bunn, som knaser når du tar en bit? Det skjer fordi de er stekt på sabla høy varme i en steinovn. De færreste av oss har steinovn hjemme, så det man gjør istedet er å fyre opp ovnen på full guffe (ikke varmluft!) lenge før du skal ha pizzaen i ovnen. Det varmelyset skal ikke klikke av rett før du tar pizzaen i ovnen, det skal være glohett der inne. I tillegg må du har noe som leder varme å steke den på, pizzaen skal ikke inn i ovnen på kaldt stekebrett! Om du har en pizzastein eller pizzastål bruker du det (da skal den stå inni ovnen fra du skrur den på, på rist helt nederst), og om du ikke har det, ja, da tar du et bakebrett, snur det opp ned slik at ikke pizzaen ligger “nedi”, og setter det på laveste rist. Rett på den legger du pizzaen (på bakepapir, det gjør det både lett og noe mer hygienisk). Stek pizzaen til den er tydelig sprø i kantene, og toppingen har blitt gylden og deilig. Du kan også legge på friske urter og ruccola etter steking, spesielt basilikum blir best når den er frisk på etter steking.

Noe av det hyggeligste jeg vet om å gjøre sammen med andre, er å ha pizzaverksted. Spesielt hvis det er grønn pizza på gang.

Alternativ: Grille!

Visste du at du kan grille pizza? Det var noe av det jeg gjorde mest i sommerens grillprosjekt. Grillen blir mer lik en steinovn i varme, og med en pizzastein rett på rillene blir det en helt nydelig, sprø bunn! Grillen må ha lokk, og det er ikke lov å sniktitte før det har gått ca åtte minutter. Det blir noe helt annet enn å steke den i ovnen, så om du har en grill, prøv!

Pizza på grillen er både veldig lett og veldig, veldig godt!

Noen oppskriftsforslag

Det er bare du som vet hva som er din favorittpizza, men for meg er det enkelte grønnsaker og toppinger som er best sammen med ulike sauser i bunn. På de hvite pizzaene synes jeg det er uhyre godt med syltynne potetskiver (oppskrift her), og eventuelt med spinat. På hvit saus forveller jeg den først, uten at jeg helt har funnet ut hvorfor, men det blir best sånn. Et overraskende innslag på hvit pizza med potet og spinat, er hele korianderfrø. På grønn pizza med pesto synes jeg grønne grønnsaker er knall – gjerne både spinat, squash, asparges, og basilikum på etterpå. På de røde tomatpizzaene, forutsatt at sausen er skikkelig god (oppskrift på min favorittsaussynes jeg det faktisk er best med bare noen klatter god pesto, pinjekjerner og not parm, og et lite lass ruccola etterpå.

Hva er din favorittpizza?