Da har vi kommet til del tre av tofu-artiklene, og denne gangen tenkte jeg vi skulle gå skikkelig i dybden på hva forskjellen mellom fast tofu og silketofu er, for det tror jeg er det spørsmålet folk stiller flest ganger om tofu!

Den første artikkelen om tofu skrev jeg for flere år siden, og den heter 10 spørsmål og svar om tofu, og den andre kom tidligere i vinter og heter Hva er tofu, og hvordan bruker jeg det?

I den første er det ganske basic om hva tofu egentlig er, og i den andre går jeg metodisk gjennom ulike tilberedelsesmetoder, primært for fast tofu. Men så er det denne silketofuen da, som så mange lurer på, med god grunn. For hva er det, hvorfor heter det silke, og hvorfor er den så innmari annerledes?

Når tofu blir laget, kvernes soyabønner som bløtlegges og  kokes til soyamelk, som deretter tilsettes koagulerende middel (det kan variere hva det er), som gjør at soyaen tykner. På dette stadiet skilles væsken fra det faste, og det er det faste som presses til fast tofu. Når silketofu lages derimot, skjer ikke denne separareringen, men hele sulamitten presses forsiktig og blir til silketofu. Og det er faktisk der navnet kommer fra: Det heter ikke silketofu fordi det har en silkeaktig konsistens, det heter nemlig silketofu fordi det i gamle japan, for flere tusen år siden, ble presset forsiktig i bokser drapert med silke på innsiden, for at den skjøre tofuen ikke skulle bli ødelagt. Tenke seg til!

Hva er forskjellen på fast tofu og silketofu?

Så det er hvordan de produseres ulikt, og grunnen til at de er såpass ulike i både konsistens og tekstur. I tillegg er det sånn at den faste, pressede tofuen ofte oppbevares og selges i en pakke som inneholder vann, mens silketofuen er tett pakket uten at den har noe ekstra væske i seg. Og apropos selges: Så fort det står silke/silken på pakka, så er den silke, uavhengig av om det også står fast/firm. I tillegg er det sånn at her i landet pleier faktisk silketofu å stå i tørrvarehylle, mens fast tofu er kjølevare.

Du kan presse fast tofu for å få ut mest mulig vann av den, og dermed få mest mulig smak inn i teksturen. Du kan gjøre dette med silketofu også (det vil si, du trenger ikke presse den, du kan legge den på en tallerken, og så vil ekstra væske renne ut av seg selv), men silketofu vil uansett ikke ta til seg smak på samme måte som fast, nettopp fordi den har en tettere, glattere tekstur enn fast tofu.

Hva er forskjellen på fast tofu og silketofu?

Når det gjelder bruksområder har jeg jo allerede listet opp de beste og fleste bruksområdene mine for fast tofu i artikkelen her, så jeg tenkte jeg skulle fokusere på bruksområder for silketofu nå. Jeg er litt i prosess med å bli kjent med silketofu sånn ordentlig selv akkurat nå, så her kommer både litt eksterne lenker og egne.

Rå: det er faktisk ganske vanlig å spise silketofu rå. Jeg skal innrømme at jeg ikke er helt der enda, men det er vanlig, spesielt i varme sommermåneder, i Asia. Da risles det over soyasaus, finhakka urter, tynne strimler ingefær og andre toppinger.

I suppe: Silketofu i kuber er fint å ha rett i tynne supper som for eksempel miso (oppskrift 1 og oppskrift 2).

Stekt: Silketofu kan stekes, hvis du finner den faste versjonen av silketofu og er forsiktig, går det faktisk ganske så bra. Uten å avsløre noe mer, kan jeg si at jeg gjør det i en oppskrift i nye-boka.

Som mos: Jepp, silketofu er nydelig å bruke som mos, rett og slett. Enten som base i en dressing, som base i aioli, eller som bindemiddel, som jeg gjør i mine veganske vafler.

I dessert: Av samme grunn som når det gjelder mos, er faktisk silketofu finfin å bruke i desserter som sjokolademousse, sjokoladepai eller panna cotta. Ganske kult, ikke sant?

Hva er forskjellen på fast tofu og silketofu?