Greenpeace setter fokus på kjøtt som klimaproblem

Som jeg tror mange av dere vet, er natur, miljø og klima noen av mine viktigste grunner til at jeg har tatt det valget jeg har tatt om å ikke spise noe animalske produkter. Nå setter en av de største klimaorganisasjonene i verden, Greenpeace, endelig fokus på kjøtt som et stort og viktig klimaproblem.

Denne posten er skrevet som en del av et samarbeid jeg gjør med Greenpeace. Jeg tar ikke og får ikke betalt for samarbeidet.

Du kjenner kanskje Greenpeace best som de aktivistene som klatrer ombord på oljeplattformer, men det overordnede målet deres er å skape en grønnere og sunnere verden for både hav, skog, mat, klima og demokrati. Dette er et mål det er veldig lett for meg å støtte og stille meg bak. I tillegg er Greenpeace en av få organisasjoner som ikke mottar støtte verken fra stat eller næringsliv – ikke fordi de ikke får, men fordi de ikke vil. De er utelukkende økonomisk støttet av privatpersoner, for å holde seg nøytrale og selvstendige. Det synes jeg det står stor respekt av, for det er jaggu ikke lett. Tidligere i år støttet jeg klimasøksmålet de og Natur og Ungdom førte mot staten Norge for å stoppe boring i Arktis, og når de spurte meg om jeg ville være med på denne kampanjen, var det ikke veldig vanskelig å si ja.

Det er nemlig sånn, som Greenpeace også har funnet ut i sin egen rapport Less meat, at vårt overdrevne kjøttforbruk både er et helseproblem, et dyrevelferdsproblem, et miljøproblem og et klimaproblem. Siden 1989 – da var jeg fire år – har kjøttforbruket i Norge økt med 50% per person. Er dere klar over hvor mye det er? Greenpeace mener at en viktig grunn til det er den store statlige støtten som ligger i å pushe kjøtt til folk, og hvor lett det er pushe prisen på det ned. De to tingene i kombinasjon har gjort at forbruket har gått i taket. Og hvem lider for det? Dyra. Jorda. Klimaet. Helsa til folk.

Uansett hva slags verdigrunnlag du har, om du mener det er etisk feil å spise dyr, eller om du mener det er helt rett, uansett om du er redd for helsa di eller ikke, uansett om du du bryr deg om regnskogen eller ikke: Dette problemet er så stort og så mangefasettert, at jeg mener at absolutt alle kan klare å finne en grunn de kan stå for, og som kan være akkurat din grunn til å redusere kjøttforbruket ditt.

Visste du for eksempel at…

  • Landbruket står for 24% av verdens samlede klimagassutslipp?
  • Skogen er helt avgjørende for å bremse global oppvarming?
  • Mindre kjøtt reduserer faren for hjerte- og karsykdommer?
  • Industriell kjøttproduksjon tørker ut jorda for vann – vår viktigste ressurs?
  • Siden 1970 har halvparten av verdens ville dyreliv gått tapt, samtidig som antall produksjonsdyr er tredoblet?
  • Kjøttindustrien i Amazonas har fordrevet urfolk fra områdene sine, for siden å utnytte dem under slavelignende kontrakter på kjøttfarmene?

Hva kan du gjøre?

Du kan lese deg opp. Greenpeace stiller en rekke gode krav i kampanjen sin, de kan du lese mer om på nettsiden deres. På kampanjesiden kan du også lese mer om industriens konsekvenser på de ulike feltene.

Noe av det viktigste du kan gjøre er å bidra til at folk vet hvilke konsekvenser den enorme kjøttindustrien har for miljøet og for klima, for helse og for mennesker, for vann og for jord.

Vil du spre ordet?

Alle bildene under er det Greenpeace Norge som har laget, og de står du fritt til å bruke i egne sosiale medier. Bruk det bildet du synes passer ditt eget verdisyn best, og tag det med #lessmeat eller #kjøttfri.

 

← Previous post

Next post →

2 Comments

  1. Dette er over alle forventninger! Det er viktig at man også fokuserer på norske forhold, og klarer å avlive myter som at “Norge er et grasland” med ubegrensede gressressurser og at “norsk jord best er egnet til å dyrke husdyrfôr”. Vi har samlet flere kilder og sitater for å motbevise dette. Sannheten er at beitesesongen i Norge er kort, og det husdyrene spiser åtte måneder i året må komme fra dyrket jord.

    Allerede i dag brukes 90% av norsk dyrket jord, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene, til å dyrke gress og annet husdyrfôr. I itllegg importeres det mye mat fra utlandet for å fôre norske husdyr. Bruker man norsk dyrket jordareal fornuftig, kan man for eksempel øke dyrkning av erter med 40 ganger i Norge, og dyrkning av kålvekster og ortgrønnsaker kan mangedobles. https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/baerekraftig-matproduksjon-i-norge-gressdyrkning-fortrenger-mat-til-mennesker/

  2. Takk for at du deler dette budskapet! Skal se om jeg får delt videre i mine kanaler. Synes det er så bra at det legges mer fokus på landbruk og kjöttindustrien i forhold til klimaproblemene. Her kan vi alle gjöre noe i form av å helt enkelt velge mer grönnt og mindre kjött.

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.