Noen smaker fester seg som et ekstra sterkt minne, eller opplevelsen av hvordan smaken fortonet seg, kanskje, de ekstra gode eller ekstra spesielle eller ekstra rare, eller i dette tilfellet – surt som fy.
ca 6 dl sirup
Jeg var fire, kanskje fem, og vi var på besøk hos onkel Tommy og tante Turid, og jeg løp rundt i hagen barbeint sammen med min fetter Morten, vi oppdaget rabarbraplanten som sto i hjørnet av hagen og løp opp til verandaen og spurte om vi kunne få rabarbra, værsånill værsåsnill. Den er for sur enda, husker jeg de sa, de voksne oppe på verandaen. Det gjør ingenting, sa vi, værsåsnill værsåsnill værsåsniiiiill.
Så fikk vi rabarbra, plukket en stilk hver, rev av bladet, og satt tennene hardt i. Og den surheten som får kjevebeina til å sildre, den husker jeg, men jeg skulle spise rabarbra, og så kom tante med en skål med sukker som jeg fikk dyppe rabarbraen i, og den blandingen og surt og søtt er noe av det beste i verden, fortsatt.
Spol noen-og-tjue år frem i tid, og jeg er fortsatt glad i rabarbra, og det sildrer fortsatt i kjeven, men jeg har sluttet å spise den rå, og begynt å drikke den istedet. Med eller uten alkohol spiller ingen rolle – ja takk, begge deler.
Rabarbrasirupen kan brukes til en lemonade – bland den med litt farris eller club soda over isbiter, og legg en sitronskive eller noen jordbær i glasset. Er du drinkmood vil jeg stemme for en klunk god gin (det vil si Hendricks) i glasset sammen med club soda.
Rabarbrasirup
5 stilker rabarbra (ca 12 dl)
2 dl sukker
skall av en halv sitron
7 dl vann
Vask rabarbraen og kutt av eventuelle stygge ender, før den deles opp i biter på 4-5 cm. Ha rabarbra, sitronskall (bare det gule, ikke noe hvitt!, vann og sukker i en kjele som er stor nok, og kok opp mens du rører, sånn at sukkeret løser seg opp i vannet. Når det koker kan varmen skrus ned, sånn at gryta kan stå og putre med lokket litt på snei for at det ikke skal koke over. Jeg pleier å la denne koke i nærmere i en time, til all rabarbraen er gått i oppløsningen og vannet er mørkt rosa.
La sirupen avkjøles i kjelen, før den siles over i en flaske eller krukke med lokk. Smaken setter seg enda mer over tid, så det er lurt å spare litt til morgendagen også.