Il Convento, eller Abbazia di San Pietro, ligger i det som kalles Italias grønne hjerte: Umbria. Klosteret har stått siden 1158, og har en lang og spennende historie som kloster og abbedi. Nå har stedet, takket være en norsk ildsjel ved navn Live, fått nytt liv som studie- og feriested. Og for et sted det er.
Joda, Green Bonanza er en matblogg. Men hvordan går det an å være på et så fantastisk sted i Italia, uten å dele det? Dessuten tok jeg med meg to kilo parmesan og en liter olivenolje fra nærområdet hjem, så jeg har jo et slags matalibi. Jeg var nemlig i Italia i en uke for å gjøre yoga, sammen med en håndfull fantastiske mennesker og den fabelaktige Pernille fra Puro Yoga her i Oslo. Gave til meg selv, for vel gjennomført opptrening etter knekt ankel og knust fot.
Dagene på klosteret startet i stillhet klokka seks, før det var tid for ashtanga egenpraksis. Deretter kom frokost, lunsj, en ny yogaøkt på ettermiddagen, og middag til kvelds. De italienske damene serverte oss en to-retters lunsj og en fem-retters middag hver dag, i god italiensk tradisjon, og mens andre skrev dagbok skrev jeg matbok. Den grønne lasagnen er for eksempel laget med inspirasjon fra klosteret. I mellomtiden var det gåturer, bading, soling, lesing og hva man enn måtte føle for.
Turen var en herlig pustepause og avbrekk fra en ellers hektisk hverdag, uten klokke og uten sko på beina. Trevi er nærmeste by, en ordentlig italiensk liten landsby, hvor mennene drikker kaffe hele dagen og kvinner og barn ikke er noe sted å se. I Spello, en kjøretur unna, fikk vi oppleve en helt fantastisk blomsterfest i de grytidlige morgentimene, der innbyggerne bruker et år på å planlegge og et døgn på å gjennomføre enorme og fantastiske malerier på bakken, utført av tørkede blomster. Hvorfor? Fordi biskopen kommer, og han går på dette blomsterteppet opp til kirken. Wow.
En uke med gress under føttene, andre som lagde mat til meg, frisk luft og varm sol, bading og lesing, yoga og pusting, lesing og grubling, ro i kroppen og et mildere sinn. Anbefales.
