Det er noe helt spesielt med å reise opp på fjellet og forvente klassisk høstvær, og istedet bli møtt av varm sol, knallblå himmel, vindstille vann og den klare høstlufta som lite kan måle seg med.

Jeg er så glad i å være på hytta på fjellet. Jeg vil dit hele tiden, så ofte vi kan, spesielt på høsten og våren, når det ikke er to meter snø eller masse mygg. Jeg liker de midtsesongene, når fjellet, trærne og vannene er midt mellom de to største årstidene, der de vokser seg grønne etter vinteren eller gulner etter sommeren. Da vil jeg opp dit.

Denne helgen i oktober var vi som forrige gang en god gjeng med folk, denne gangen med to vennepar, Helene og Odin og Janne og Jørgen, og Ida, som jeg tidligere har skrevet om etter besøket på Sunnanbäcken. Vi hadde også med oss Blåmann, Janne og Jørgens knallsøte corgivalp. Inn i bilen etter jobb, dure oppover langs Mjøsa og krysse fingrene for at vi unnslipper rushen, stoppe på Rudshøgda for å handle litt mat (og både Ida og jeg fant oss regnjakker i samme slengen), og så sette på opp-på-fjellet-albumet til Todd Terje.

Fyring i peisen, portvin, brettspill, valpekos, middagslaging, turplanlegging, turgåing, sene morgener, bøker, magasiner, kaffe, quiz, bålpannegrilling, linsegryte, luksuspinnebrød, moussaka, hangout ved sjøen, gode diskusjoner og generelt topp stemning. Se, da! Er det rart jeg vil hit?

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC