Åh, dere. Jeg skal dele mormors oppskrift på potetlefse med dere. Det blir fint.
Jeg har vokst opp i et akkurat passe stort hus hvor mormoren min bodde i en leilighet og vi bodde i selve huset. Hun flyttet inn der samtidig som jeg ble født, og hver dag frem til mormor døde på nyttårsaften rett før det ble år 2000, var mormor og jeg sammen. Jeg var mer sammen med mormor enn jeg var med mamma, hvertfall føles det sånn når jeg tenker tilbake på de første femten årene av mitt liv, og veldig mange av minnene er knyttet til mat, til sukkerbiter dyppet i kaffekoppen, til handleturer hvor mormor alltid snakket med dama i ferskvaredisken og jeg fikk velge meg noe snop, til at mormor lagde middag til mamma og pappa kom hjem fra jobb. Sånn jeg har vokst opp. Jeg har vært en heldiggris.
Mormor, mamma og jeg
Mormor var familiens matguru. Hun lagde alt fra bunn, skikkelig husmannskost, og jul var selvfølgelig intet unntak, snarere tvert imot. Vi lagde krumkaker i krumkakejern og havreknekk som hang over kosteskaft, og mormor og mamma lagde lefser sammen mens jeg satt på benken og så på. Saftige, myke og deilige potetlefser, med smør og sukker på. Jeg så på at mormor lagde deig og kjevlet ut mens mamma snudde og pakket lefser, og kostet takka. Alt i en nydelig flyt som de to hadde sammen. Etterhvert fikk også jeg lov til å koste takka mellom lefsene, og etterhvert fikk også mamma lov til å prøve å kjevle. Kanskje ikke tidlig nok, for fortsatt sier mamma hver jul at hun aldri kjevler som mormor gjorde.
Vi har videreført mormors og mammas lefsetradisjon. Stort sett er det mamma og pappa som gjør det. Mamma lager deig og kjevler etter beste evne med ørlite utålmodighet, og pappa snur og koster. I år var både jeg og Karoline, søsteren min, med – og det var også Aslak på syv måneder. Alle skal med i lefsebakinga, og jeg tror både mamma og jeg ser for oss mormors hender som behandler deigen med det helt perfekte håndlaget.
Denne søndagen endte til alt overmål med at jeg klarte å kjevle lefser selv. Mamma sto forundret og så på, og har vel for første gang i sitt liv kalt meg tålmodig. Du har en ro, sånn som mormor hadde, sa mamma til meg. Takk, sa den noe søndagsslitne datteren, og kjevlet lefse etter lefse og tenkte på den fine mormoren sin.
Jeg lagde naturligvis litt snapchats mens jeg var hjemme, og jeg har lagt opp den videoen her. Her ser du litt av prosessen, både kjevling, løfting, snuing og bretting. Jeg hadde dessverre ikke med meg kamera, men jeg lover å fylle på med bilder neste gang det er lefsebaking på gang.
Over til det praktiske
Det trengs endel ting for å lage lefser hjemme. For det første trenger du en steketakke. Den må få stå under kjøkkenvifta, og under takka må du legge noen gamle aviser, for det blir endel brent mel som kostes av takka etterhvert. På venstre side av takka trenger du stor benkeplass til å kjevle ut, og på høyre side av takka trenger du litt plass og et stort bomullshåndkle, gjerne et gammelt dynetrekk. I tillegg trenger du en lefsekjevle (en sånn trekjevle med rutemønster), og du trenger to lange, tynne stekepinner til å snu lefsene med. Prikken over i’en av mormortriksene er å tre en nylonstrømpe utenpå lefsekjevla – da går det lettere å kjevle. Du trenger også en liten, myk kost til å koste vekk overflødig mel på lefsene mens de ligger på takka, og du trenger en større med stiv bust til å feie selve takka. Og så trenger du Beate-potet, for i følge mormor og mamma er det bare beate det går an å lage skikkelige lefser med.
PS. Det anbefales sterkt å gjøre dette sammen med noen som har gjort det før, hvertfall de første gangene. Det er ikke barebare. Mamma pleier å fryse ned disse i porsjonsposer, da holder de seg godt og lenge.
Mormors potetlefser
Ønsket antall kilo Beatepotet
1 åpen neve rugmel per kilo kokt potet
1 åpen neve hvetemel per kilo kokt potet
Salt
Oppskriften ser kanskje ikke så omfattende ut, men det er om å gjøre å gjøre ting i riktig rekkefølge for at det skal bli gjennomførbart å lage lefser.
For det første må du koke, skrelle og kverne potetene dagene i forveien. De skal kokes i masse vann, med skall, til de er møre. Deretter skal de skrelles mens de fortsatt er varme, fordi de må kvernes mens de er varme for at du skal oppnå tilstrekkelig mengde aktiv stivelse i deigen. På den måten trenger du ikke noe annet bindemiddel, men du må jobbe effektivt. Ferdig kvernet potet lar du stå dekket til med plast eller noe annet tett på benken til dagen etterpå.
Når du skal bake ut, må du først rigge deg til med kjevleområde, takke, hvileområde med bomullsduk og alt du utstyr du trenger.
Vei opp en kilo potetmasse, og legg den på litt hvetemel på benken. Strø over en åpen neve rug og en åpen neve hvete, og 1 ts salt. Elt deigen godt sammen med hendene, trill den til en pølse, og del den i 10. Da er det bare å begynne.
Ta et deigemne, og trykk det ut til en rund puck i hendene. Den skal henge fint sammen i kantene. Legg den ned på melet benk, og begynn å kjevle. Her er trikset å ikke bruke kraft, bare la kjevlen bruke sin egen tyngde. Kjevle et par ganger hver vei, før du snur, og fortsetter, og gjentar. Strø gjerne litt mel underveis. Når lefsa begynner å bli for tynn å snu med hendene, bruker du den ene pinnen. “Vrikk” deg inn fra siden og helt over, før du sklir den under, løfter, og snur. Du ser løfte-og-snu-metoden på videoen over. Bruk samme metode for å løfte den over på varm takke (vi har vår nesten på maks, men det må du prøve deg frem på) når du skal steke den. La den steke til den er ørlite gylden på undersiden, da skyver du den andre stekepinnen innunder, løfter, og snur (igjen – se på videoen over).
Når lefsa er ferdig, løfter du den av, bretter den i to idet du legger den fra deg, og legger den i bomullen. Der skal den få ligge og dampe av seg til neste lefse er på vei, da bretter du den i tre, slik at den blir omtrent kvadratisk, og legger innunder bomullsduken igjen. Kost takka fri for mel mellom hver lefse.
Og så er det bare å fortsette.
Så utrolig hyggelig og fint at du deler din mormors lefsehemmeligheter. Også så koselig at familien din er med og viderefører tradisjonen!
Jeg ønsker meg en takke til jul, fordi jeg vil gjerne lage både lefser, sveler og lapper etter hvert. Takk igjen for en fin post :)
PS, Det står åpen neve med rug to ganger i ingredienslisten! Det står hvete i fremgangsmåten, men ville bare gi beskjed :)
Hei! Takk for hyggelig kommentar, lefsebakingen er en fin tradisjon hjemme hos oss. Herlig at du vil starte din egen :)
Og takk for dette med oppskrifta – jeg endrer asap!
Pingback: Oppskrift på baking av potetlefser - Kvardagsmat : heimelaga -men enkelt
Pingback: Oktoberutfordringen er my beloved potato • Green Bonanza
Når en bretter de slik blir de ikke vanskelig å få fra hverandre igjen ? Spesielt etter frysing?
Nei, har ikke hatt noe problem med det :)
Takk for svar! Nå er vi i gang med kjevling og steking på en liten prøvebatch med 2kg poteter . De ble dessverre litt overkokt så jeg er spent på hvordan de blir :D
Og takk for oppskriften!
Hvilken video ?
Det ligger lenke i teksten. :)
Jo, jeg fant den :-) Dette er samme oppskrift som jeg bruker :-)
Har et tips : Ikke bruk kjøkkenmaskin og elt ut deigen med. Gjorde det, og deigen ble rene sørpa, veldig tynn, dagen etter. :-( man lærer av sine egne feil hihi
Bare henda som gjelder her!
Hei! Gleder meg til å teste denne oppskriften med min mamma i helga (hun er heldigvis enn mer erfaren lefsebaker enn meg). Men, vi lurer på om det er en spesiell type rug som skal brukes?
Veldig fint å kjevle ut med tagget kjevle.
Hei, det var hyggelig å lese om dere, gamle naboer…, jeg er også vokst opp med lefsebaking- men ikke ført det videre til mine jenter ( Hilde Beate og Silje Helen) Har lyst til å prøve igjen…. Flink du!