Den nest siste posten på Green Bonanza før det blir 2016, er det min gode venninne, soulmate, partner in crime og everlasting russer Tereza som skal få skrive.

Therese er riktignok ikke russisk på ordentlig, hun bare snakker og skriver det flytende, sammen med en hel del andre språk som ingen andre egentlig kan. Det er visst sånt som skjer når man tar en mastergrad i russisk oversettelse. For å gå tilbake til start: For ti år siden møtte jeg Therese da vi begge studerte på Blindern (jeg dør litt av å skrive at det er ti år siden. For å nyansere det var vi bare på vårt andre år begge to…), og siden har hun vært min rock. Min skåler, min boblepartner, min den-eneste-som-forstår-alt-uten-at-jeg-trenger-å-si-en-dritt, den som lar meg flytte inn når det trengs, og som alltid kommer tilbake etter noen halvår her og der. Min heiagjeng, den eneste jeg alltid klemmer (bortsett fra Øystein, da), min største kritiker og min største fan (det tror jeg, faktisk).

Bonus: Therese og undertegnede i løpet av ti år. Måtte det bli minst ti til.

1798626_10152379979456000_1456692495145880404_n

Det siste halvåret har Therese vært hjemme på Nordvestlandet og pusset opp huset sitt der, og fordi jeg er dårlig på å si at jeg savner folk, ber jeg dem gjøre ting for meg istedet. Som å skrive et gjesteinnlegg. Gjør hva du vil, sa jeg. Bare skriv noe. Du bestemmer. Jeg fikk lister.

Thereses liste

Tekst og bilder: Therese Forland

Jeg liker:

  • Lister
  • Mia
  • Mat

Det var med andre ord ikke spesielt vanskelig å takke ja da Mia ba meg om å skrive et gjesteinnlegg. Temaet ga seg selv: Mias mat i listeform.

Jeg er garantert ikke den eneste som bruker romjulen på oppsummering. Aviser og blogger er fulle av lister, noen mer interessante enn andre. Jeg mistenker at Mia også kommer til å bruke litt tid på å sammenfatte året, og det gleder jeg meg til. Selv har jeg laget spillelister, boklister, rangert filmer og serier, og nå er det maten som står for tur.

I sommer sa jeg opp jobben, pakket sakene, dro vestover, pusset opp et tømmerhus, og tilbrakte resten av året på fjorden, i fjellet og ved kjøkkenbenken. Det er ingen hemmelighet at enkelte matvarer kan være vanskelige å få tak i når man bor mellom fjord og fjell, selv om mange småsteder heldigvis har et langt større utvalg nå enn da jeg vokste opp. Jeg tør imidlertid påstå at man kan bruke mesteparten av oppskriftene fra Green Bonanza uansett hvor man bor, og at det er fullt mulig å spise grønt og variert uten å måtte ty til seitan og lignende. (Ikke et vondt ord om seitan, altså, men du finner det ikke på bua innerst i fjorden.)

Under har jeg ramset opp de tre GB-oppskriftene jeg har brukt mest i 2015. Samtlige ingredienser er selvfølgelig kjøpt lokalt.

Blomkålburger med cheddar og dill (oppskriften)

23939079182_e3fe3e6287_c

Dill, dere. Urten som er like lett å like som russisk grammatikk. Jeg elsker begge deler, og bruker 3 ss finhakket dill istedenfor 1. Dill with it. I tillegg pleier jeg å blande cheddar og parmesan. Det hender også at jeg bruker langt mer ost enn angitt. Spesielt hvis det er lørdag. Eller mandag. Eller hvilken som helst annen dag. Noe av det fineste med Mias oppskrifter er slingringsmonnet. Ikke spesielt overraskende, all den tid jeg ennå har til gode å se Mia veie matvarer. Tips på tampen: Lag mange. Selv med svorne kjøttspisere rundt bordet får du ikke ha disse for deg selv.

Halloumiburger med chunky guacamole og srirachamajones (oppskriften)

23918475752_f9409bc516_c

Dette er den beste burgeren jeg noensinne har smakt. De siste årene har jeg spist vegetarburgere fra New York til St. Petersburg, men ingenting kan måle seg med denne – sprø halloumi med myk kjerne,  frisk guacamole og kruttsterk srirachamajones (jeg pleier å bruke så mye sriracha at jeg får tårer i øynene bare av å smøre blandingen på burgerbrødet). Bonus: Rødløk marinert i sitron og litt honning og lime i srirachamajonesen. Vær så god.

Saftig appelsinkake (oppskriften)

Jeg liker ikke:

  • Kake

Med et unntak.

23418996154_93c6805c99_c

 

Vegansk appelsinkake. Kaken jeg ikke får nok av. Kaken i mitt liv. Den er søt, syrlig og saftig, dekket av bittersøt marmelade og salte pistasjnøtter, og er den eneste kaken som faktisk blir spist opp her i huset. Min variant er en kubbe, i all hovedsak fordi runde kaker i ujevne stykker er dypt problematisk for ei som pynter pepperkakehuset med vater og linjal. Bonus: Den er like god med glutenfri melblanding.