Blogg

Dagene er ikke lange nok for meg for tiden

5 kommentarer

De siste ukene har jeg hatt en dårlig samvittighet jeg ikke har klart å bli kvitt. Dårlig samvittighet for at bloggen ikke tas vare på like samvittighetsfullt som jeg pleier å gjøre. 

Så jeg landet på det jeg pleide å lande på: Jeg skriver om det. De siste dagene har jeg prøvd å finne ut hvorfor jeg får så dårlig samvittighet. Det er ingen av dere lesere som egentlig har sagt noe, og lesertallene er som de pleier – for dette er jo en oppskriftssamling, og den går det helt fint an å bruke selvom det ikke kommer så mye nytt i den på et par uker. Så det er jo et eller annet jeg går og har dårlig samvittighet for, sannsynligvis uten at jeg trenger det.

SAMSUNG CSC

Og det handler jo om denne tiden. Tiden som ikke er lang nok for meg for tiden. Som dere vet har jeg jo en jobb, og hverdagen min er ganske lik de fleste andres. Jeg står opp, går på jobb, går hjem, eller går ikke hjem, prøver å skvise inn nok tid til å være sosial, se venner og familie, følge med på det som skjer i verden, trene, slappe av, i det hele tatt. Og tiden min strekker ikke til nok for tiden! En ting er at det har vært endel å gjøre på jobb, og jeg elsker jo jobben min, så det plages jeg ikke av. Jeg har en samboer jeg gjerne skulle sett mer til. Jeg har venner jeg definitivt skulle sett mer til. Men jeg har jo laget en bok! Og det hender det litt at jeg glemmer.

Jeg mener, jeg glemmer ikke at jeg har laget en bok. Men jeg glemmer litt at jeg ikke har brukt lenger tid enn siden jul på å planlegge, skrive, ta bilder og sette en rekke føringer for hvordan boken skal bli seende ut, hva den egentlig skal være, hvem den er til og hvordan jeg vil fortelle verden om den. Og det har jeg jo gjort på fritiden min. Da er det ikke så rart at det ikke skjer så mye på bloggen. For det skjer jo mye med Green Bonanza – bare ikke akkurat her, akkurat nå.

SAMSUNG CSC

Det skal også innrømmes at jeg etter fotoopptaksuka ikke orket tanken på å lage mat. Jeg lagde mat fra morgen til kveld hver eneste dag, fra jeg våknet til jeg la meg. Jeg elsket å være i studio, Josefin var helt fantastisk å jobbe sammen med, og sammen var vi dynamitt når det kom til å få bildene til å sitte. Men jeg er så lei av mat! Jeg har ikke lyst på mat! Og jeg har hvertfall ikke lyst til å finne på nye ting hver dag. Ikke akkurat nå. Jeg vil spise ferdigpizza og enkel pasta. Eller brødskiver, for den saks skyld.

Så, i dag, denne lørdagen, bestemte jeg meg for at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet. Jeg skal bruke helgen på å være ute i sola, ta båten til Nesodden, kjenne på vannet, sitte i sofaen med en kopp kaffe og se på tv-serier. La døgnet være akkurat passe langt nok igjen. Derfor startet jeg dagen med en lang frokost sammen med en trøtt kjæreste, papiraviser, finkaffe, varme rundstykker (ferdigkjøpte!), eplesyltetøy fra fryseren, og gikk ut døra. Og det var digg, skal jeg fortelle deg.

Så, om det er greit for dere, så blir det litt roligere her fremover, frem til jeg både får tilbake matlysta, matlagingslysta og tiden til å skrive om den. Det blir ikke stille. Bare litt roligere. Jeg både tror og håper det er verdt det, for boka blir skikkelig fin, om jeg skal si det selv.

SAMSUNG CSC

PS. Det er relativt stille på facebook og instagram i disse dager, men på snapchat, der skjer det litt av hvert! Brukernavnet er greenbonanza – vi snappes!

5 kommentarer

  1. Ta fri – med veldig god samvittighet! Vi er her :)

  2. Take all the time you need. You have done a marvelous job !

  3. Julie Holdal

    Ja, ingen grunn til dårlig samvittighet. Vi lagde de perfekte falaflene igjen i dag. Magnus var enig i at det var riktig riktig digg. Så det er et stort kompliment fra en som vanligvis ikke spiser store mengder kikerter og løk.

    • Takk, Julie! Og det er skikkelig hyggelig å ha Magnus (og dere, da!) som heiagjeng :)

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.