Det nærmer seg nyttårsaften, og før vi vet ordet av det er det 2017. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å, som seg hør og bør, oppsummere året som har gått og ønske det nye velkommen med åpne armer!

2017 har vært litt av et år i den bonanzaeske historie. På denne tiden i fjor satt jeg og skrev på prosjektbeskrivelsen som etterhvert ble til boka mi, og de neste tre månedene skrev jeg som en galen idiot for å få manus i havn før bildene ble tatt i april. Det var et ekstremt intenst halvår, men det var utrolig gøy, spennende og ikke minst verdt det, takket være dere. Det er nemlig sånn at det er dere som leser, bruker, tipser om og snakker om Green Bonanza som gjør at det har noe for seg å gjøre det. Jeg har aldri ment at jeg blogger for meg selv, jeg har alltid hatt en tanke om at om det er noen, om så bare få, som er interessert i å høre det jeg tenker om mat, bærekraft, miljø og holdninger, så skal jeg jammen klare å få skrevet det ned.

Jeg tenker på 2016 som året Bonanza ble voksen blogg. Den er nå to og et halvt år gammel, og jeg føler at jeg lærer så utrolig mye for hver eneste måned som går. Jeg føler at jeg står trygt med ett ben i hver leir av de jeg ønsker å drive formidling om: En om mat og en om miljø, og at jeg, tilsammen, klarer å bygge en bro gjennom det bærekraftige holdningsfundamentet jeg har, og hvordan vi faktisk skal kunne klare å gjøre en forskjell i hverdagen vår, der det gjelder mest. Det er ikke til å stikke under en stol at det er i husholdningen vi kaster mest mat, for eksempel.

Innimellom tenker jeg at jeg blogger for hverdagslig mat. At jeg skulle ha startet med flere store prosjekter, som er mer omstendelige. Og hver gang den tanken dukker opp, slår jeg den fra meg igjen, for det er jo nettopp det hverdagslige jeg har bestemt meg for at er det stedet vi er sterkest og mest i stand til å gjøre endring. En middag om gangen. En kraftkok om gangen. En restemiddag om gangen.

Og jeg ser jo at det er dette dere leser mest. Det er hverdagsmaten. Tipsene om hvordan mat kan brukes opp, brukes annerledes for å ikke gå lei. Retter som dere adopterer og gjør til deres egne. Og det er jo det som igjen gjør meg glad. At dere tar det jeg har tenkt, og tar dem til dere. For hvert bilde jeg ser av et organisert kjøkkenskap for å kaste mindre matvarer og hver eneste kommentar om hvordan en av oppskriftene mine har blitt fast inventar i deres hjem, tenker jeg at det funker. Det har noe for seg at jeg gjør dette. Det er verdt tiden.

For, som dere jo vet, jeg gjør dette ved siden av full jobb. En jobb jeg elsker, med kollegaer som er verdens beste heiagjeng og brukere av Bonanza. Det er det som gjør det mulig for meg å holde på, at det får være gøy, ved siden av jobb, og ikke en klamp om foten. For det hadde ikke gått, rett og slett.

Jeg er utrolig spent på hva 2017 bringer for Bonanza. Jeg prøver å fortløpende oppsummere ettersom årene går for å ikke glemme alt det spennende som skjer, og det skal jeg fortsette med. Samtidig har 2016 gått så fort at jeg nesten ikke har noen Bonanza-planer for 2017. I januar lager jeg hvit måned med gutta fra Leske, men etter det? Vet ikke helt! Jeg håper boka fortsetter å gjøre det bra, og jeg håper jeg får nok tid til å fylle bloggen sånn som jeg har lyst til. Jeg håper dere fortsetter å bruke bloggen, legge igjen kommentarer, dele, snakke om, adoptere og gjøre den til deres eget. Jeg håper jeg hører enda mer fra dere i 2017, om det dere savner på bloggen, om dere har noen ønsker, om det er noe dere kunne ønske dere at jeg ble med på. Jeg har jo for eksempel holdt litt kurs og foredrag dette året, og det synes jeg var kjempespennende. Kanskje det blir mer av det i 2017?

På den mer personlige fronten er det derimot mange planer for 2017. I februar overtar vi huset vårt på Nesodden, og jeg gleder meg helt enormt til å bli kjent med både nærmiljøet og resten av Nesodden. Til å flytte inn og lage system i alle skuffer og skap. Til å ha ikke bare en, men to verandaer jeg kan drikke kaffe og invitere til middag på. Til å ha plass til at familie og venner kan komme på overnattingsbesøk, og spise frokost sammen med oss rundt langbordet på kjøkkenet. Til å gå tur i nesoddmarka, langs kyststien, og ikke minst sitte med føttene nedi Bunnefjorden når sommeren kommer, smått om senn. Det blir også et kjempespennende år på jobb som jeg gleder meg enormt til å ta fatt på. Og det beste av alt er jo at jeg skal fortsette å gjøre alt dette sammen med verdens beste fyr, Øystein, og verdens beste familie som har bunnsolid trua på alt jeg finner på å foreta meg. For en heldiggris, eller hva?

Så. Takk for det gamle, kjære lesere og følgere. Og godt nytt år! Måtte det bringe overraskelse, glede, kjærleik og latter til oss alle.