Farinata, den norditalienske kikertpannekaken, er virkelig noe av det beste du får laget av kikertmel.
Middag

Farinata

24 comments

Det er kanskje vanskelig å forestille seg at en kikertpanne bestående av ikke noe annet enn kikertmel, vann, salt og olivenolje kan være noe av det beste å spise? Hear me out.

Mengde: 1 kikertpannekake / 4 porsjoner
Arbeidstid: 10 min aktiv tid + 12 timer ventetid + steking

Noe av det første jeg hadde lyst til å teste da jeg startet mitt lille kikertmeleksperiment, var nettopp farinata. Ikke fordi jeg har spist det noen gang og drømt meg tilbake til det, for det har jeg faktisk ikke. Men fordi jeg har lest så utrolig mange matkyndige mennesker lovprise denne enkle, men fantastiske, kikertpannekaka fra Nord-Italia, og det som skjer da, det er at jeg blir nysgjerrig. Og det som skjer når jeg blir nysgjerrig på mat? Kjøkken.

Farinata, den norditalienske kikertpannekaken, er virkelig noe av det beste du får laget av kikertmel.

Å lage farinata er vel nesten verre enn å banne i kjerka, om man skal tro internett. Det finnes så mange mennesker som har et så tett forhold til denne pannekaka at det bare finnes én riktig måte lage den på, og nåde deg om du gjør det på noen annen måte enn nettopp denne bestemorens måte. Jeg har lest kommentarfelt etter kommentarfelt med mennesker som er uenige om den skal være tykk eller tynn, hvor tykk, hvor tynn, hvor mye salt, hva slags beholder den skal bakes i, på hva slags varme….

Jeg både elsker oppskrifter og retter som er slik, samtidig som det gjør det ganske så fryktinngytende å begi seg ut på. Spesielt når man ikke har en italiensk bestemor, for det har jeg jo ikke, men jeg gjør det allikevel, jeg. Fordi jeg ble nysgjerrig. Så kjære dere, ikke ta dette som en fasit på noe som helst, men ta det gjerne som en farinata jeg synes ble veldig god.

Hva er kikertmel, hvor kommer det fra, og hva kan jeg bruke det til? Svarene finner du her.

Noe av det som har vært mest spennende med å jobbe med kikertmel, er å lære hvor viktig forholdet mellom væske og mel er. Det er der nøkkelen til en god farinata ligger også. Med for mye kikertmel blir den for tung, og med for lite blir den, vel, altfor våt. En farinata skal ikke være for tykk, og den skal ha en kjerne som har en konsistens som kan minne litt om en pudding kanskje, uten at den er glatt og sleip.

Det hørtes kanskje rart ut? Ikke dett av helt enda! På utsiden ble den sprø og salt, og det er altså den perfekte kombinasjonen; Å stikke en gaffel ned i en farinata og bryte av en bit er den perfekte lyden av sprøtt som brister, og å kjenne det sprø og det myke samtidig blir helt fantastisk godt.

Farinata, den norditalienske kikertpannekaken, er virkelig noe av det beste du får laget av kikertmel.

En annen interessant sak med farinata, er at den ikke er god kald. Det er faktisk lite som lages med kikertmel som hovedingrediens som er godt kaldt, og det handler om, hvertfall for meg, at det mister den myke konsistensen og hardner, samtidig som det nøttete i smaken på kikertmelet må vike for det bitre, som du til gjengjeld knapt merker når den er varm.

Det er ikke noe problem å varme opp igjen farinata i ovnen, men den aller første, fantastiske konsistensen – den får du bare én gang, og det er første gangen du tar den ut av ovnen.

Farinata, den norditalienske kikertpannekaken, er virkelig noe av det beste du får laget av kikertmel.

Farinata er ikke tidkrevende å lage i seg selv, det er lite faktisk innsats som skal til, men røra må stå i kjøleskapet lenge, helst over 12 timer. Jeg har hatt røre stående i kjøleskapet i tre dager, og den blir bare bedre og bedre. Det skjer nemlig noe når kikertmelet får stå og svelle over tid, det er der det myke og fluffy skjer.

Jeg skal faktisk innrømme at dette har vært en veldig kodeknekker-opplevelse for meg, for jeg har prøvd, og smakt, så mange oppskrifter som har kombinasjonen kikertmel og vann som for eksempel fyll, og ikke synes det har smakt noe godt i det hele tatt, for ikke å snakke om helt feil konsistens. Så tiden her, den kan du ikke kimse med. Røra må få svelle. Hvis ikke er det ikke farinata.

Farinata, den norditalienske kikertpannekaken, er virkelig noe av det beste du får laget av kikertmel.

Farinata

200 gram kikertmel (jeg bruker gram flour)
6,5 dl vann
1 ts godt havsalt
1 dl olivenolje
Nykvernet pepper
Evt rosmarin

Bruk en bolle med lokk, og ha kikertmel og salt i den. Bruk en visp, og spe på med vann mens du visper, slik at det ikke klumper seg. Visp til alle klumpene er borte, sett på lokket, og sett bollen i kjøleskapet. Vent til neste dag, minst 12 timer, før du fortsetter.

Dagen etter vil røra ha skilt seg litt, det gjør ingenting. Rør det sammen igjen, og visp godt. Om det skummer mye på toppen, bruk en skje og fjern det, det vil bidra til at selve skorpen på farinataen ikke får utvikle seg så bra som den bør.

Jeg steker farinata i en jernpanne. Det vanlige er å bruke runde metallformer med høye kanter, og steke dem i vedovn. Du vil ha noe som tåler høy varme, og ikke minst som leder varme godt underfra og fra sidene. Det betyr at du dropper glass og teflon, og går for jern om du kan. Ovnen skal bli så varm som du overhodet klarer å få den, og jernpanna settes på rist på nest øverste nivå. Om du har grillelement i ovnen, skal du bruke dette så fort farinataen er i ovnen. Hvis ikke bruker du høyeste varme på vanlig over- og undervarme.

Finn frem jernpanna, ta skummet av røra. Hell olivenolje i panna. Hell røra forsiktig ned i panna via baksiden av en skje, da unngår du at røra lager “hull” i oljelaget nederst i panna. Du kan velge å lage en tykk (som på bildene), eller to tynne i to omganger. Det er meninga at det skal legge seg olivenolje oppå røra. Denne skal du bruke en gaffel eller visp, og forsiktig vispe innover i røra fra kantene, rundt hele veien. Det er olja som sørger for at pannekakerøra kapsles inn i en sprø ytterside, og tillater den myke, deilige kjernen.

Strø friskt pepper over på toppen, og eventuelt litt rosmarin, om du vil det. Sett panna forsiktig inn i ovnen. Sett på grillelement nå, om du har det. Hvor lang tid pannekaka tar vil variere fra ovn, form og tykkelse, så det er vanskelig å estimere et konkret tidspunkt, men min tok ca 15 minutter. Den skal ikke være gele-aktig i konsistensen, og du ser det på toppen når den har satt seg, blitt fluffy og sprø. Det er faktisk vanskelig å unngå å forstå når den er ferdig, så tydelig er det.

Vær forsiktig når du løfter den ut, panna vil være veldig varm. Sett den fra deg på et varmesikkert sted, og la den få hvile i et par minutter før du skjærer i den. Men husk at den er best varm, så ikke vent for lenge med å servere den heller!

Om du har farinata til overs, kan du kutte den opp i porsjonsstykker, og ha dem i en boks i kjøleskapet. Varm dem opp i varmluft til de er gjennomvarme og sprø igjen. De får ikke den helt samme, myke kjernen, men det er absolutt godkjent og godt.

Det var det – mitt forsøk på farinata! Det er somsagt helt sikkert veldig mange der ute som vil være uenig i at det er dette som er en farinata, og det er helt greit. Dette er min farinata.

Farinata, den norditalienske kikertpannekaken, er virkelig noe av det beste du får laget av kikertmel.

 

Denne oppskriften er en del av mitt testprosjekt med kikertmel, og er et resultat av en rekke oppskrifter og artikler jeg har lest om farinata. Jeg legger ikke ved alle her, men deler gjerne på oppfordring!

24 Comments

  1. Jeg er vokst opp i Liguria og farinata var gatemat vi spiste i avispapir. Litt som engelskmennene spiser sine fish&chips. Men altså, farinata skal stekes i steinovn (som pizza). Jeg har forsøkt å lage det hjemme og har da stekt den i langpanne i ovnen, som jeg tenker blir mest likt steinovn, noe få har hjemme. Ikke så sikker på om stekepanne blir like bra. Uansett er varianten på bildet her for tykk. Men takk for å sette et av mine barndomsminner på spisekartet

    • Hei! Som du kanskje så at jeg skrev, er jeg klar over at den skal stekes i steinovn, men det er jo dessverre noe de færreste har hjemme. Stekepanne i ovn – ikke på plate – er det som kommer nærmest i å etterligne varmen som kommer fra en steinovn.

  2. Ragnhild

    Denne oppskriften gleder jeg meg til å prøve! Men som en farinata-noob: hvordan spises egentlig dette? Er det lunsj, middag, snacks? Har du forslag til tilbehør?

    • All of the above? Av det jeg har lest virker det som den stort sett spises som den er. Jeg har også sett at enkelte regioner bruker den som fyll i en foccacia, altså lager en blings. Jeg lagde en frisk og syrlig salat med bær og sitron til, som jeg synes funka veldig bra. :)

  3. Christiane

    Åååhhh FARINATA!!! Det må være dette jeg spiste da jeg var i Italia! Har lurt lenge på hva de fantastisk deilige tynne, sprø men saftige “pannekakene” var for noe, som vi fikk servert til Prosecco (vi ble veldig forvirret for vi hadde ikke bestilt mat men å drikke uten å spise noe går visst ikke i Italia).Takk!! Nå skal jeg også prøve meg på hjemmelaget Farinata

    • Haha, så kult! Det må jo være farinata! Høres riktig ut at det er noe man får servert som snacks, og ikke minst, hørtes godt ut sammen med prosecco! Må prøves. Kos deg :)

  4. For et fantastisk innlegg! Med så mye kunnskap samlet sammen og gjennomarbeidet til din egen versjon, så velformulert og fornøyelig skrevet, så lekre bilder! Kommer til å drømme om farinata helt til jeg får laget meg det! Tusen takk til deg, stå på, denne bloggen er et viktig og flott bidrag i plantespisernes rike, samt for alle som er i ferd med å bevege seg den veien!

  5. Annie

    Takk for fint og informativt innlegg.

  6. Spennende oppskrift! :)
    Lurer litt på noe: “Det er faktisk lite som lages med kikertmel som hovedingrediens som er godt kaldt (…)”.

    Jeg har i grunn litt annen erfaring her, særlig i sammenheng med å lage vegansk quiche med kikertmel. Da må paien avkjøles helt og få satt seg, før man varmer den opp igjen –
    nettopp for å unngå den bitre smaken av “rå kikertrøre”.

    Her er oppskriften jeg pleier å bruke, den er kjempegod (når man følger instruksjonene om å avkjøle, vel å merke): http://www.theveganhousehold.com/mains/the-gourmet-vegan-cant-tell-the-difference-quiche/

    Særlig med litt kala namak/sort salt på toppen merker jeg knapt forskjell fra quiche med egg og denne litt sunnere, mer miljøvennlige og ikke minst mer dyrevennlige varianten. :)

    • Men da er den jo uansett varmet opp igjen? Jeg synes ikke kikertmel som eggerstatning i pai er så veldig godt, men smaken er som jo som kjent som baken, og jeg liker ikke engang kala namak :)

    • Ved nærmere gjennomlesing er det basically burmesisk tofu hun lager (jeg har en oppskrift på det også på vei). Blir det ikke en veldig fast quiche?

  7. julie

    hva spiser du til?

  8. Heidi Kristin Larsen

    Hvilken temperatur skal jeg sette steikeovnen på?

    • Ovnen skal bli så varm som du overhodet klarer å få den, og jernpanna settes på rist på nest øverste nivå.

  9. Ellen

    Har du noensinne prøvd å steke denne i stekepanne?

  10. Anine Frykholm

    Åi, dette var skikkelig gøy! Takk for at du eksperimenterer og tester, sånn at det blir enklere for oss andre!

    • Tusen takk for supertrivelig kommentar! jeg håper du testet farinataen :)

  11. Takk for supre oppskrifter! Har du forsøkt å bare bruke kikerter istedenfor kikertmel i noen oppskrifter? Går på en streng diett så kikertene må være trykkokte pga lektiner.

  12. John Magnus

    Veldig spent på å prøve dette, hvilken slags olivenolje tror du passer best? Kunne dette tilpasses til kullgrill eller gassgrill, eller blir det for dumt med dårlig varme ovenfra

    • Jo bedre olivenolje, jo bedre farinata – men alt funker! I Italia lages disse i store, vedfyrte ovner, så det burde gå fint med grill (med lokk). De skal stekes på så høy varme som overhodet mulig, og det blir jo ofte varmere i grill enn i stekeovn. Ville isåfall varmet opp panna i grillen også, tror jeg.

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.