Tredje søndag i advent

… og semifinalist i årets Vixen Influencer Awards.

Dere, jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte dette innlegget, for det er så mye jeg har å si om dette, og jeg vil ikke at det skal komme feil ut. Jeg prøver meg med å starte med begynnelsen.

For tre og et halvt år siden startet jeg denne bloggen. Allerede samme år ble jeg nominert til det som da het Vixen Blog Award, og det har jeg blitt de to påfølgende årene også. Dette er ikke noe jeg tar for gitt. Juryen får inn tusenvis av nominasjoner, og spesielt når jeg ikke har sagt noe om det i det hele tatt, og allikevel ender opp som nominert av dere og plukket ut som semifinalist tre år på rad (som eneste grønne blogger, faktisk).. Da blir jeg veldig ydmyk. Veldig rørt. Og veldig, veldig stolt.

Det første året slang jeg meg på. Og med det mener jeg at jeg maste på dere, følgerne mine, om å stemme på meg, for det er nemlig slik at for å komme seg fra semifinalen til finalen, fra ti til fem, må man ha nok stemmer. Og det går an å stemme hver 12. time. Jeg synes det er mye å be om av dere. Det andre året sa det stopp i meg, og jeg gikk relativt hardt ut mot stemmemetoden. Og nå sitter jeg her jaggu meg og er nominert og i semifinalen tredje året på rad! Skulle jo tro de var lei av meg snart, si.

Det er jo sånn at jeg er en mye, mye mindre blogg enn flere av de andre som er nominert, og jeg regner med at dere som følger med på Bonanza også følger med på flere av de andre semifinalistene. For at jeg skal karre meg opp på topp fem av innstemte semifinalister, kommer mine folk til å måtte stemme sikkert tre-fire ganger så mye som andre sine. Det er mye, og jeg har ikke lyst til å mase på dere til å stemme på meg to ganger i døgnet! Det føles så fælt. Så masete. Så… feil.

Så da sitter jeg her da, og er både stolt, ydmyk og rørt, og litt usikker, trassig og i tvil om hva jeg skal gjøre. For hadde jeg syntes at det hadde vært helt rått å komme til finalen (sånn som jeg faktisk gjorde det aller første året, fordi dere stemte og stemte og stemte på meg), og kanskje tilogmed være den første grønne bloggen som vinner kategorien mat? Ja, ja, det synes jeg hadde vært helt rått. Men har jeg lyst til å ta sikte på det, og samtidig måtte belage meg på å mase på dere for å stemme på meg, fra nå, gjennom hele jula og de to første ukene i januar? Nei, nei, det har jeg ikke lyst til. Rett og slett.

Så vi gjør det som dette: Dere har nominert meg. Dere er gull. Juryen har valgt meg ut som semifinalist. Og så sier jeg fra nå, én gang, om at det går an å stemme hver 12. time frem til 15. januar. Og så skal jeg ikke mase om det i det hele tatt, faktisk. For nå er det jul, og nå skal vi ta det med ro, og vi skal få slippe mas. Det trengs litt ro, synes jeg.

Så – tusen takk. Uten dere hadde jeg ikke engang holdt på med dette lenger, det er jeg helt sikker på. At dere har nominert meg av fri vilje og egen lyst, det setter jeg utrolig, utrolig stor pris på. Dere er gull.

Åh! Det holdt jeg på å glemme. Del to av vegetarjul med Mia hos DN/Smak.no er ute, og i dag er det nøttestek og rosenkål på menyen.

Bildet er av Kolonialen som ligger i Flekkefjord, og er fra forrige helgs tur dit. 

← Previous post

Next post →

2 Comments

  1. Jeg skal stemme – så ofte jeg kan! ♥︎

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.