Jøje meg. Tenk at Bonanza straks er inne i sitt femte år. Jeg gidder ikke engang gjenta at jeg ikke hadde sett for meg detta, for det har jeg sagt hvert eneste år!
Så, hva skal jeg si istedet, når det er på tide å legge fra seg overraskelsen over at det går riktig så bra med denne lille bloggen jeg spontanstarta? Jo, nå skal du høre her: Denne gangen skal jeg si at nå føler jeg at Bonanza er en så naturlig og så selvfølgelig del av både hverdagen og livet mitt, at jeg ikke kunne tenkte meg å kutte det ut. Til tross for at jeg gjør det ved siden av full jobb, til tross for at jeg alltid har en rekke andre prosjekter, til tross for at det tar mye tid og mye energi og mye innsats og mye tankearbeid og mye skrivearbeid – jeg kan ikke tenke meg å kutte det ut.
Jeg tror en av de viktigste grunnene til det, er at jeg i løpet av det siste året har lært meg å ikke være så streng med meg selv. I fjor sommer var faktisk første gangen jeg tok en selvpålagt ferie fra bloggen. Ikke bare en gang, men to ganger, gjorde jeg det. To uker i sommerferien, for å ha faktisk sommerferie, og to uker mens vi var på bryllupsreise, for å ha faktisk fokus på det vi var på tur for: Hverandre. Jeg lærte så mye av å se at dere ikke forsvant, at det ikke påvirket lesertallene i noen særlig grad, at denne bloggen ikke er avhengig av at jeg oppdaterer så og så mange ganger i uka. Jeg har lært at den blir bedre av at jeg oppdaterer når jeg har noe å si, noe å dele, noe jeg har lyst til å lage. Jeg har lært at jeg ikke skal gi meg selv tvangstrøyer og regler, jeg skal la det få være fylt av positivitet, for da har jeg det best selv, og det er da innholdet mitt blir best også. Så får det heller bare bli litt mindre i perioder, og mer i andre. Det vet jeg dere tåler. Sommerferie blir det i år også.
For min egen del har det siste året også vært ekstremt innholdsrikt. Bare noen måneder før forrige Bonanza-bursdag flytta vi til Nesodden fra Oslo, og vi har brukt det siste året på å bo oss inn, noe jeg er sikker på at dere som følger meg på instagram mer enn garantert har fått med dere (jeg har blitt en sånn koko utsikts-poster). Vi har gifta oss, etter å ha vært kjærester i fem år, og det var en av de beste og fineste og morsomste dagene noensinne. Jeg har lova å skrive en bloggpost om det, og nå føler jeg at jeg snart er klar for det. Det er jo noe helt annet, føles det, å dele noe som er såpass personlig, men samtidig, kanskje det ikke er det? Kanskje dere tåler det helt fint også, og kanskje tilogmed liker det litt?
Det siste året har jeg også syntes at instagram og instastory har blitt morsommere og morsommere, og jeg elsker å være i dialog med dere der. Dere ler og spør og svarer og mener, og jeg svarer så godt jeg kan hver eneste en. Jeg har også begynt å skrive og snakke enda mer om miljø, klima og natur, både her på bloggen, instagram og på steder som Oslo Vegetarfestival, og det har jeg ikke tenkt til å slutte med, for det er så innmari viktig for meg.
Og, kanskje mest spennende av alt, det siste året har jeg nok en gang jobbet meg gjennom en hel kokebok. Da jeg skrev denne årsoppsummeringen for to år siden gjorde jeg akkurat det samme, så det er jo en viss rytme her, viser det seg. Denne boka kommer ut i oktober, og jeg er så seriøst spent på hva dere synes om den, for jeg tror nemlig den er en litt annerledes kokebok. Forhåpentligvis på den positive måten…
Igjen, og som alltid: Tusen takk for at dere følger, bruker, leser, kommenterer, deler og heier. Uten dere, ingen Bonanza.
Tidligere bursdagposter:
Yay, gratla! Gler meg til den nye boka! :D
Fjernlånte den nye boka de opp til lofoten, elsker det du gjør og lager! Boken din blir julegave til samtlige i år. Keep up the good work
Tusen takk, så utrolig hyggelig å høre! Håper julegaven faller i smak ❤️