Aprikossyltetøy med stjerneanis og vanilje
Frokost og lunsj

Aprikossyltetøy med stjerneanis og vanilje

Nivå Enkel ingen kommentarer enda

Nei, sa jeg da Øystein ba meg smake på aprikossyltetøyet han hadde laga. Jeg liker ikke syltetøy på skiva. Men smak, sa han. Javel, sa jeg. Og så sa jeg: Gi meg resten av den skiva. Nå.

Mengde: 3 x 2.5 dl glass ferdig syltetøy
Tid: Ca 1 time totalt

Tidligere i sommer var vi innom vår lokale matbutikk for å handle inn frukt og grønt etter å ha vært borte mesteparten av tiden de to siste ukene. Mens jeg sto og så på nykål, hørte jeg den sedvanlige sunnmøringen min stå og prate med en butikkansatt… For han hadde fått øye på en hel handlekurv full av frukt og grønnsaker som skulle kastes. Han er, som meg, opptatt av å ikke kaste mat som kan brukes, og aller helst bruke den før den blir så dårlig at den ikke kan brukes lenger, og sto der med flere kilo bananer i henda, som strengt tatt så helt perfekte ut. Nå skal ikke dette bli en lang rant om hva en perfekt banan er og hvorfor de kastes, men la meg si dette: Vi folk må bli flinkere til å kjøpe bananer som har noen brune prikker på seg. Det er nemlig da de er best. Det er da de er helt perfekte. Både på smak og konsistens, til smoothie, kake, is, til å spise. Så der sto Øystein, med et lass bananer i armene han nekta at skulle kastes (han er veldig glad i banan, skal sies). Han fikk diskutert seg frem til å kjøpe det til redusert pris.

Aprikossyltetøy med stjerneanis og vanilje

Det som skjedde da, var jo at jeg begynte å grave lenger ned i den samme kurva… og fant fem pakker med ferske aprikoser. Fersk (og attpåtil økologisk) aprikos har kort sesong, og jeg får helt gremme-anfall av å tenke på at fordi de selges i pakker på seks, kastes hele pakka hvis én aprikos har en flekk eller blitt myk på en kant. Av de pakkene vi kjøpte, var det nemlig bare to (!) stk aprikos som var så dårlig at de måtte kastes, og et par skar vi av noen flekker på. Resten var helt, helt perfekte. Vi klarer ikke spise så mye aprikos, enn så glad vi er i frukt, så det landa fort på hjemmelagd syltetøy. Vanilje og stjerneanis var mitt forslag, men gudene veit hvor jeg har det fra når jeg ikke er glad i syltetøy selv engang – men sånn ble det, Øystein satt i gang, og det ble SÅ godt!

Ettersom dette ble et spontanprosjekt, hadde ikke vi noe fruktpektin eller annet tykning- eller konserveringsmiddel hjemme. Vi tok sjansen på at sukker, fruktpektin i aprikosen og koketid gjorde susen for å tykne, og det gjorde det. Vi vet foreløpig ikke hvor lenge det holder seg i kjøleskapet verken åpnet eller uåpnet, men det kan helt fint fryses, så gjør det, om du er i tvil.

Aprikossyltetøy med stjerneanis og vanilje

Aprikossyltetøy med stjerneanis og vanilje

900 gram fersk aprikos uten stein
400 gram hvitt sukker
1 ts vaniljepulver (ikke vaniljesukker)
4 stjerneanis

Vask og rens frukten. Ha frukten i en kjele, og la det koke opp sånn at den slipper væske og blir rennende. Skru ned varmen, og la det koke i fem minutter før du tar kjelen av plata, og har i sukkeret. Rør godt til det har løst seg opp i den varme frukta. Sett deretter kjelen tilbake, og rør mens det koker opp på nytt. Ha i hel stjerneanis og vaniljepulver. La det deretter småkoke i 30-45 minutter. Ta vekk skum som danner seg på toppen under kokinga, med en skje, nå og da underveis.

For å fylle glassene er det viktig med rene hender, rent utstyr, og rene glass. Steriliser glass (for eksempel ved å koke dem), fyll dem med varmt syltetøy og lukk igjen, slik at det hermetiseres i glasset.

PS – brødet på bildene er denne eltefrie oppskrifta.

Aprikossyltetøy med stjerneanis og vanilje

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.