Åh, som jeg har gledet meg til å dele denne med dere! Dette er en oppskrift full av minner, historier – og gode smaker.

Mengde: Ca 15 piroger
Arbeidstid: Ca 1 time, pluss/minus

En av mine eldste og beste venner, heter Therese. Vi møttes da vi begge gikk på Blindern i 2004, hun hadde på seg gul vintagekjole, og siden det har det vært oss to. Mot verden, mot folk, mot gutter og menn, mot fordommer og forventninger, i samme by, i ulike byer, i ulike land, i ulike livsfaser, det har ikke spilt noen rolle, det har alltid vært Therese og jeg. Vi tror at grunnen til at vi har holdt sammen i tykt og tynt er at vi er like innadvendte, skeptiske og sære i vårt fundament om hvem vi er, kravstore til det og de rundt oss, like dårlig på å si fra når noe er vondt begge to.

Vi har et eget språk som gjør at det er vanskelig for andre å være sammen med oss samtidig, for vi fører minst tre, helst fem, samtaler samtidig, og hopper mellom dem uten at det er noe problem for den andre å henge med i svingene, men for utenforstående? Det høres sikkert ut som vi bare avbryter hverandre hele tiden, er uhøflige og frekke. Men vi vet bedre. Da jeg fylte 30 fikk jeg den gule kjolen, og jeg tenkte hun skal få den tilbake når vi fyller 60.

I den nye boka mi møter dere Therese i dumpling-kapittelet, for det var hun jeg spiste dumplings sammen med for første gang, før jeg skulle flytte til Nord-Norge og deretter til Berlin. Det var ikke første gangen vi bodde i ulike land, for Therese har studert russisk, og bodd flere perioder i Russland. Etter et av hennes opphold der lagde vi piroger i leiligheten hennes på Lambertseter, jeg husker ikke hvilket år det var, men kanskje rundt 2007, 2008, og vi visste ikke hvor mye tørrgjær man skulle bruke istedet for fersk gjær, så vi ringte mamma. Det er klart vi ringte mamma. Pirogene fylte vi med kål og dill og rømme, akkurat som Therese hadde spist i Russland, og det var første gangen jeg smakte piroger.

Jeg har faktisk ikke lagd det siden, men smaken av de pirogene har festa seg så innmari, og i min husmannskostcraving i graviditeten sendte jeg melding til Therese (vi sender melding, vi snakker aldri på telefonen, det er ikke sånt vi driver med) og spurte om hun ville komme hit og lage piroger sammen med meg. Tanken var vel at de skulle fylle opp fryseren til ungen kom, men det skjedde jo ikke. Jeg spiste dem opp.

Men ja. Til pirogene. Det er visst mange måter å lage piroger på i følge internett, og alle er sikkert riktige, men Therese og jeg lager dem med en gjærdeig, som deretter fylles, lukkes, pensles og bakes. De skal ikke spises sammen med noe, de skal bare spises som de er, med hånda. Det er jo rett og slett perfekt barselmat, så jeg tror jeg må spørre Therese pent om hun ikke kan bake en batch til fryseren min, når alt kommer til alt.

Pirogi med kål og dill

Deig
100 gram vegansk smør
2.5 dl usøtet plantemelk (havre eller soya)
0.5 pk tørrgjær
8 dl hvetemel
1 ts salt

Fyll
2 gule løk
1 lite kålhode (1/2 normalt)
1 stor bunt dill
2 pk Oatly iFraiche
4 ss vegansk smør
Salt og pepper

Usøtet plantemelk til pensling

Start med deigen. Smelt smøret, og bland inn melka – det skal bli omtrent fingervarm temperatur som passer for gjæren. Hvis den er for varm, la den avkjøle seg litt. Ha den over i en bakebolle, bruk gjerne eltemaskin, og når melka er fingervarm, rør inn gjæren. Rør deretter inn hvetemel og salt, og la maskina elte deigen til den er smidig og myk. La den hvile til dobbelt størrelse. Vi gjorde dette over et vannbad i vasken, da tok det ca 15 minutter, og det fungerte helt fint.

For å lage fyllet starter du med å finhakke en stor løk. La den surre i smør i en panne til den er gylden og mør. Finsnitt kål (helt vanlig, ordinær kål) i tynne strimler, og ha de i panna. La det surre og holde på til kålen også er helt myk og mør. Ha deretter over iFraiche og finhakket dill – mengden dill er opp til deg, vi peisa på med en hel kvast.Rør inn, og smak til med salt og pepper.

Deretter starter moroa. Del deigen i to eller fire, alt ettersom hvor stort du orker å kjevle, og kjevle til deigen er 2-3 mm tykk. Stikk ut rundinger med en skål eller et lignende – størrelsen er litt opp til deg og hva du har, jeg tipper den vi brukte er ca 10 cm i diameter. Fjern deigen rundt, og legg ca 1 ss fyll (hvis du har omtrent samme størrelse som oss) midt på hver runding. Pensle med plantemelk langs kantene, brett over, og bruk en gaffel til å feste kantene mot hverandre. Legg de over på et bakebrett med bakepapir. Rull sammen deigen til overs, bland den inn med neste deigklump, og fortsett sånn til du har brukt opp all deigen og røra.

Pensle alle pirogene med plantemelk, og sett dem midt  i ovnen på 200 grader. La de steke i 10-12 minutter, se an fargen litt. Noen liker de lyse og myke, andre liker de mørkere og sprøere, det kan du kjenne på selv.

Pirogene kan oppbevares i kjøleskap eller fryser om du ikke spiser alle på en gang, og er like gode kalde som varme.