World Vegan Day 2018

En litt annerledes markering fra meg i år: Ingen oppskrifter, men ganske mange tanker om hvordan miljøet har utvikla seg.

Jeg har markert verdens vegandag, eller world vegan day, hvert år siden jeg startet Bonanza. Det første året (2014) lagde jeg Vegan Day Pizza, og det var faktisk første gangen jeg virkelig ikke savnet ost på pizzaen. Når sant skal sies er det fortsatt favoritt-pizzaen min! Hva gir du meg? I 2015 lagde jeg en liste over deres 10 favoritter fra bloggen gjennom det siste året, og i 2016 satt jeg sammen en liste med topp 25 fra bloggen. I fjor snudde jeg fjøla og lagde en liste over mine favoritter – så hva skal jeg finne på i år?

I år tenkte jeg rett og slett å gjøre noe helt annet. Jeg har nemlig vegansnappen i dag, og der holder jeg på, akkurat nå, å snakke om hvordan jeg opplever at veganmiljøet endrer og utvikler seg i takt med at veganisme går fra å være en liten subkultur som noen få var innlemmet i, til å bli en stor trend. For det går ikke an å legge skjul på at det er en trend. Bare i løpet av den siste uka har nyhetsbildet vært fullt av veganere som (misforstått) ville omskrive alle tradisjonelle barnesanger, det blir kalt “Gunhild-dietten” og debatteres på God Morgen Norge (det ultimate beviset for allmenn interesse), og veganisme er hovedsak i Aftenposten Innsikt. For meg er det tegn på at det skjer ting, at det skjer fortere enn noensinne – og at det er viktig, kanskje spesielt for oss som har vært med en stund, å minne oss selv på hva som er viktig. På det store bildet.

For det er nemlig sånn, at jo større et miljø og en subkultur blir, jo mer fraksjonert blir den også. Innenfor det miljøet som før var relativt homogent og enige utvikler det seg nye retninger, nye ideer, nye argumenter, fanesaker og kjepphester, holdninger og meninger. Fra starten av, da definisjonen oppsto på 70-tallet, har veganisme i all hovedsak utelukkende dreid seg om prinsippet om at dyr ikke er vår mat. Og det står fortsatt sterkt, det kan ingen benekte, men det jeg ser, fra her jeg sitter, er at inngangene til veganismen og det å spise plantebasert og mer grønt utvider seg. Videreutvikler seg. I Innsikt-saken kommer det frem at helse faktisk er den viktigste årsaken til at flere og flere spiser plantebasert (51%), deretter kommer miljø og klima (25%), og til sist kommer dyrevelferd (20%). Og jo flere tanker, ideer, retninger og meninger som oppstår – jo mer gnisninger synes jeg oppstår. Det er naturlig, men jeg mener det er på tide å nettopp minne oss selv på at det er nettopp denne utviklingen som også fører til at ting skjer. At tilbudet på matvarer vokser i et rasende tempo. At vi ikke lenger trenger forsvare valget vi har tatt. At sko og klær blir merket som vegansk. At det går an å få kjøpt vitaminer tilpasset oss. At helsedirektoratet anerkjenner vegansk kosthold som tilstrekkelig i alle livsfaser, at det går an å bli møtt av fastlegen uten fordommer.

Samtidig blir det altså gnisninger. Hvis jeg ikke tar helt feil, var jeg en av de første her hjemme til å flagge at miljø var en av mine definitive hovedgrunner til å spise vegansk. Og, dette har jeg ikke sagt før, men det fikk jeg faktisk endel pepper for. Kritikk fra miljøet. Ikke “vegansk nok”. Ikke “riktig veganer”. Ikke “ekte veganer”. Mens for meg, slik jeg ser verden, hjelper det ikke å jobbe for dyrs rettigheter om vi ikke først og fremst jobber for miljøet og klima, for uten en bærekraftig klode hjelper det ikke om dyrene har rettigheter. Da vil ingen av oss overleve. Sånn tenker jeg. Det betyr ikke at jeg støtter dyrehold eller synes det er greit å spise animalsk. Andre tenker annerledes. Og det er greit. Men, og det er det viktige men’et:

Trenger vi gå i strupen på hverandre av den grunn? Trenger vi å gjøre det vanskeligere enn det trenger å være, å komme inn i dette miljøet? Jeg får hele tiden meldinger fra mennesker som ikke tør å poste i de større gruppene, som er redd for å si feil, bruke feil smør, er bekymra for at de ikke er “ekte veganere” hvis de må ta livsviktige medisiner.  Som er redd for at de ikke kan kalle seg veganere hvis de fikk i seg melk ved en feil. Som velger å ikke kalle seg veganere selvom de står for og lever etter prinsippene, men ikke orker å bli satt i den båsen lenger. Da mener jeg at vi har mista blikket på målet. Da har vi bomma. Det er en viktig presisering av selve urdefinisjonen av veganisme vi kanskje glemmer innimellom: Så langt det er mulig og gjennomførbart.


Veganism is a a philosophy and way of living which seeks to exclude—as far as is possible and practicable—all forms of exploitation of, and cruelty to, animals for food, clothing or any other purpose…


Det er klart vi skal ta medisiner. For meg er det også helt klart at jeg skal bruke ullgenserne jeg har hatt i ti år istedet for å kaste dem og kjøpe nytt, men jeg vet andre mener annerledes. For meg er det også helt klart at jeg spiser kanelbollene mamma har bakt vegansk kun til meg, selvom jeg ser at hun har brukt et smør som inneholder D-vitamin fra ull, selvom jeg ikke kjøper og bruker det smøret selv. Og å mene at dronningsjokoladen er vegansk selvom den produseres i maskin hvor det også produseres sjokolade med melk. Det handler om det store bildet. Om perspektivene. Om å tenke at noen ganger er faktisk 98% vel så bra som 100%.

Samtidig er det helt greit å være uenige. Det popper opp nye organisasjoner innenfor dette miljøet i en rasende fart, og jeg synes faktisk det er helt greit å ikke være enig med alle eller støtte alle, nettopp fordi vi har ulike inngangsvinkler, meninger om hva som fungerer best, hva som egentlig er målet til og med. Det som ikke er greit derimot, er å bli sure, sinna, ufine, frekke og stygge mot hverandre. Da har vi nok en gang mista det store bildet, for til syvende og sist vil vi alle det samme. Vi har det samme målet. Vi har bare ulike veier for å komme dit, og vet dere hva? Jeg tror vi kommer dit fortere gjennom å utforske ulike veier, fremfor å gå i takt langs den ene, og mens vi er inne på definisjonene, så er faktisk dette del to av definisjonen fra 70-tallet:


…and by extension, promotes the development and use of animal-free alternatives for the benefit of humans, animals and the environment.


Så, kanskje det ikke er så galt å tenke verken helse, dyr eller miljø som sin egen inngangsport, fanesak? For til syvende og sist gagner de valgene vi tar alle tre, uansett hva intensjonen vår er.

Min oppfordring til fellow vegans i dag: Husk det store bildet. Vær rause. Framsnakk folk dere er enige med, har tillit til. Og tillat dere selv å være kritiske hvis ikke. Det er ingen regel som sier at vi må være enige hele tiden, men høflige og rasjonelle, det bør vi klare.

Og til dere som ikke enda er veganere: Husk det store bildet. Finn det som er viktig for deg, og stol på at det er riktig for deg. Ikke vær redd for å finne din vei, for å utforske, for å ta medisinene dine, for å endre vanene dine, sakte men sikkert, uansett om du ønsker å spise mer vegansk eller om du ønsker å bli veganer tvers gjennom. Uansett hva du bestemmer deg for: Du bidrar. Du gjør verden til et bedre sted, for både dyr, mennesker og miljø.

← Previous post

Next post →

4 Comments

  1. Takk. Dette var en riktig så fin artikkel å feire dagen med. Jeg heier på dette budskapet! Veganisme er ikke en konkurranse. Det er så mye mer å vinne ved å heller omfavne alle varianter med en ikke-dømmende holdning. Og det utelukker ikke god gammaldags diskusjon, med nysgjerrighet og respekt for at andre tenker annerledes.

  2. Kine Gundersen

    Hei Mia! Et fantastisk flott innlegg i dag, som jeg på en måte føler «mangler» i denne debatten, om man kan kalle det det. Det store bildet er alltid viktig å tenke på, i stedet for å gå inn i de litt mer ubetydelige detaljene man ofte ender opp å diskutere, og som ofte havner i mediene og veganere (eller andre grupper) blir heller sett på som noen ekstreme tullinger i stedet for at budskapet kommer frem, om du skjønner hva jeg mener. :) Jeg er verken vegetarianer eller veganer, men spiser i hovedsak plantebasert mat nettopp av miljøhensyn, men prøver heller å være bevisst hva jeg kjøper og hvor varene kommer fra om jeg spiser animalsk. Det har blitt «min vei», og for meg er det riktig seøv om jeg vet mange ville vært uenig i meg i det.

    Men så har jeg ett spørsmål til veganere (som sikkert har tusen svar på dette) som jeg bare er veldig nysgjerrig på. Har skjønt at miljø er hovedgrunnen for deg, så vet ikke hvor mye du har tenkt rundt dette men jeg prøver meg; hva skal vi med alle dyrene når vi ikke skal spise animalsk? Skal de utryddes? Dette lurer jeg på av ren nysgjerrighet. :) Da jeg vokste opp hadde vi i flere år 3-4 høner hjemme. De fikk gå mye fritt rundt og tror de, til høner å være, hadde det ganske bra. Høner legger som kjent egg og da var det selvfølgelig helt naturlig å spise disse, man kaster jo ikke mat. ;) Når de begynte å dra litt på åra slakta vi dem og spiste dem (høns som har levd fritt smaker noe helt annet – og bedre – enn høns man får kjøpt i butikken som ganske garantert har hatt et annet liv). Utslippene fra dyrehold vil vel uansett ofte være det samme uavhengig om man har f.eks en ku gående i hagen kontra en ku på et storbruk, så miljøperspektivet forsvinner litt her, uten at jeg vet altfor mye om det.

    Uansett – jeg mener at alle burde leve mer plantebasert.

    Og takk for en spennende og inspirerende blogg med masse gode oppskrifter jeg benytter meg av ofte!

    • Tusen takk! Det er nok mange ulike meninger om dette, og ikke et enkelt, entydig svar. Spør du meg (som du jo gjør, hehe) mener jeg at dyrearter som er avlet frem for å ha primærfunksjon mat til mennesker ikke nødvendigvis trenger livets rett som art i et langtidsperspektiv. Samtidig er endel dyr viktige beitedyr sett i sammenheng med kulturlandskap og biologisk mangfold, og det mener jeg er viktig å bevare. Det høres kanskje selvmotsigende ut, men beitedyr i utmark vil aldri i volum kunne dekke opp for den mengden kjøtt som produseres daglig i industrien. Høne-eksempelet er et klassisk et, som for meg ikke er representativt for miljøutfordringen som kommer med produksjonsvolumet av mat. Jeg ville jo sannsynligvis aldri hatt høner i utgangspunktet nettopp fordi jeg ikke spiser egg/kylling, så det blir – ironisk nok! – et høna og egget-spørsmål. :)

  3. Camilla

    Takk for fint innlegg! Jeg er veldig enig med deg. I enkelte debatter er det mye hat fra begge sider, og det hjelper ingen, og i hvert fall ikke målet i seg selv. Alle monner drar, og jeg synes det er en uting å fortelle folk som prøver at det ikke er bra nok fordi de ikke tar skrittet fullt ut. I dette tilfellet er det kanskje bedre med litt dobbelmoral enn ingen moral, og de som feks kutter ut kjøtt et par dager, men og kjøper en ullgenser gjør jo litt. Alternativet hadde jo vært å ikke gjøre noen ting.

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.