Hvilken plantemelk brukes til hva – og hvorfor det?

Dette spørsmålet får jeg ofte, og det finnes ikke en fasit på det (det hadde jo vært for enkelt), men jeg kan definitivt svare på hvordan jeg bruker de ulike typene!

Det er flere hensyn å ta når man bruker plantemelk, hvertfall for meg. En ting er hva den skal brukes til og hvorfor det, men et annet, vel så viktig spørsmål, er hvor bærekraftig den er. Det er kanskje ikke et viktig element for alle, det kommer jo litt an på hvorfor man bruker plantemelk, men jeg har uansett lyst til å ta det opp – for det er viktig!

Plantemelk finnes i utallige varianter: Ris, havre, mandel og soya er kanskje de fire typene som er lettest å få tak i i vanlige matbutikker. I tillegg finnes det varianter av disse igjen, fra ulike produsenter, og det finnes plantemelk lagd av andre råvarer: Hasselnøtter, cashew, macademia, kokos (kokosmelk på boks kjenner vi jo godt til), og helt sikkert flere jeg ikke kommer på på stående fot. Hva er forskjellen? Hva skal vi bruke? Gode spørsmål, alt sammen.

Kort fortalt kan jeg si hva jeg svært sjeldent bruker, og hvorfor det: Jeg bruker så og si aldri rismelk, fordi jeg verken synes den er god på smak, god å bruke i matlaging, og altfor vannete i konsistensen. Nøttemelk bruker jeg så lite som overhodet mulig av, fordi nøtter er en ekstremt ressurskrevende råvarer å dyrke, og jeg synes det er sløseri å bruke den i plantemelk, når det finnes andre varianter som er mye mer bærekraftige enn nøtter. Hvis jeg bruker nøttemelk foretrekker jeg å lage den selv, ved sjeldne tilfeller.

Det står igjen to plantemelktyper vi har i hus: Soyamelk og havremelk. Det skal vel også nevnes at ingen av oss drikker plantemelk som melk, de er primært i bruk i mat og annen drikke.

Soyamelk

Jeg bruker stort sett usøtet soyamelk. Grunnen til det er at det er primært i matlaging jeg bruker soyamelk, for eksempel i bechamelsaus, aioli, pannekaker, eplekake og i blandinga til blomkålwings. Grunnen til det er den samme som at jeg bruker silketofu, som jo også er basert på soya, til en annen variant av aioli og vafler. Når det gjelder bakst og aioli, som begge krever emulsjon, er det soya som har de beste egenskapene fra naturens side til å emulgere. Det er det som gjør at eplecidereddik (syre) og soyamelk tykner til bakst, og det som gjør at den samme blandingen er den perfekte basen til aioli. I matlaging bruker jeg mye usøtet soya fordi jeg synes den er nøytral på smak, tåler å koke, og er lett å tilpasse ulike andre råvarer.

Det er verdt å nevne at usøtet soyamelk er merket som usøtet. Den som kun heter soyamelk er søtet, og den som heter for eksempel vanilje er tilsatt enda mer sødme og smak. De bruker jeg svært sjeldent – jeg tror den eneste oppskrifta jeg har med vanlig soyamelk her på bloggen er risengrynsgrøt, fordi den tåler mye sødme i melka (men det går helt fint med usøtet også). Vanlig soyamelk kan også fint brukes i smoothies og lignende, men der foretrekker jeg havre.

Havremelk

Havremelk er den melka vi bruker mest, og vi har den stort sett i ulike varianter. Jeg er veldig glad i Oatly sin iKaffe som melk til kaffen, men når det gjelder vanlig havremelk til bruk i mat og smoothies varierer vi gjerne på hva vi kjøper, men jeg foretrekker å kjøpe økologisk merka og/eller kortreiste produkter, som for eksempel svenske Oatly. Mange synes de ulike havremelktypene smaker ulikt, og da er det igrunn bare å prøve seg frem.

Jeg vet at mange bruker havre istedet for soya i de tilfellene jeg nevnte over, og ofte går det bra. Havre emulgerer til en viss grad, så til kaker er det sjeldent noe problem å bruke havremelk. Samme til bechamel, det er uproblematisk, men jeg synes smaken blir bedre med usøtet soyamelk. Jeg har ikke forsøkt å lage aioli med havremelk, men skal innrømme at jeg tviler på at det fungerer like godt.

Kokosmelk

Vi bruker sjeldent de drikkekokosmelkene, men vi bruker jo absolutt kokosmelk på boks i matlaging. Det er en nøkkelingrediens i for eksempel curry, linsegryte, og i mitt tilfelle, risengrynsgrøt. Vi prøver dog å ikke overforbruke kokosmelk, da dette også er en ingrediens som har reist langt.

Hva skal du se etter?

Det jeg ser etter på baksiden av melkekartongen, er tre ting: Hvor er den produsert, hvordan er den produsert, og hva inneholder den. For meg er det et poeng med kort transport, fordi ferdiglaga plantemelk er tungt, tar plass, og krever mye transport. Da vil jeg unngå å kjøpe plantemelk som har reist verden rundt før den brukes opp hos meg. I tillegg vil jeg at det skal være så mye økologiske ingredienser i den som mulig, og til slutt vil jeg at den skal ha så få ingredienser som mulig. Min erfaring er at havremelkene ofte er tilsatt færre konserveringsmidler og stabilisatorer enn nøttemelkene. I tillegg er det lurt å se på hvor stor prosent som faktisk er den råvaren melka tilsynelatende er basert på. I enkelte nøttemelkkartonger er det nemlig så lite som under 2%, og det er det ikke verdt å betale 30-40 kroner for, synes jeg.

Er soya bærekraftig? Helsefarlig?

Dette spørsmålet får jeg ofte når jeg lager stories på instagram med soyaprodukter. Det er noen hardt festa myter rundt soyaproduksjon der ute, blant annet at soyaprodukter fører til nedskoging av regnskoging. Det er jo sant – det er mye regnskog som rives på grunn av soyaproduksjon, men det er primært for dyrking av soya som er til bruk i produksjon av dyrefor. Soya som produseres for direkte bruk i menneskemat, og ikke via for eksempel storfe, produseres i all hovedsak på bærekraftig vis. Dette skriver de ulike produsentene om på sidene sine; Alpro-produktenes reise kan du for eksempel se her. 

Når det gjelder soya og helse, er det også en evig debatt. Det hevdes at soya inneholder så store mengder østrogen at det vil bli hormonfeil i oss alle. Dette er en myte: Det er ikke østrogen i soya, det er isoflaviner. Mer om det (og med en rekke referanser til internasjonal forskning) kan du lese hos HEPLA, men den korte konklusjonen er: Soya kan med fordel, både helsemessig og næringsmessig, inngå i alle typer kosthold.

← Previous post

Next post →

4 Comments

  1. Veldig fin oversikt! Det er vel også sånn at soya til produksjon av plantemelk og lignende ofte er dyrket i Europa? Vet at det gjelder den økologiske soyamelken til The Bridge, i alle fall. Den er dyrket i Italia (og er forøvrig er den beste jeg har smakt!).

  2. Benedicte

    Fantastisk innlegg! Her lærte jeg en del nytt og det er alltid gøy :D Jeg har planer om å lage en sjokoladekake som bare skriver “plantemelk” som ingrediens, hvilken melk ville du foreslå å bruke da? Vil jo helst at kaken skal smake mest mulig sjokolade, så tenker en mest mulig nøytral melk ville være best?

    • Så hyggelig! Hva slags plantemelk du baker med kommer jo, som jeg skriver i innlegget, an på de andre ingrediensene, så det kan jeg ikke svare på uten å ha lagd oppskriften selv :)

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.