Er det en selvmotsigelse – eller er vegansk husmannskost the real deal det også? Spør du meg er det selvfølgelig det sistnevnte, og her er mine favoritter!

Aller først, før vi ser på selve maten: Hva er egentlig husmannkost? Opprinnelig var det betegnelsen for enkel og grov kost, som de altså spiste på husmannsplassene. Det skulle mette lenge, det var trossalt arbeidsfolk det var snakk om, og i tillegg var det ofte sånn at det måtte billige råvarer til – poteter, rotgrønnsaker, kornprodukter, og kjøtt da, way back then. Det sies også at det var typisk for husmannskosten at den ikke inneholdt så mye krydder (krydder var dyrt). Med andre ord: Grove, enkle råvarer. Lite krydder. Mektig mat.

Oversatt til min veganske nåtid, blir det kanskje pittelitt annerledes. Eller, det handler fortsatt om mektig og mettende mat, og det handler i all hovedsak også om grove, enkle råvarer. Jeg har kanskje juksa litt på krydderet, for krydder gjør maten enda bedre, men jeg bruker nok heller ikke fryktelig mye krydder i husmannskosten min. For meg handler husmannskost også om mat jeg vokste opp med. Mormor-maten. Bestemor-maten. Gårdsmaten.

Mens jeg var gravid fikk jeg mange spørsmål om jeg hadde hatt noen spesielle cravings i svangerskapet, og det kan man kanskje si at jeg hadde, og at det var todelt: De første fire månedene spiste jeg ikke annet enn smoothie og frisk frukt, og etter det hadde jeg stort settlyst på enten husmannskost, eller mettende form-middager som lasagne og moussaka. Jeg regner med at det er fordi kroppen min trengte litt ekstra energi, og ba om næringstett og varm mat fremfor en snasen liten nudelsalat. Og det er jo helt innafor, spør du meg.

Så her er de – mine husmannskostfavoritter. Med masse gulrot, potet, kålrot. Med purreløk, selleri, pepperrot. Blomkål og løk. Og med en brødskive ved siden av.

Grønnsakssuppe med klot

Dette er den ultimate mormor-suppa for meg. Det er riktignok litt urter, salt og pepper oppi her, og det synes jeg det skal være, i tillegg til rikelig med solide rotgrønnsaker og poteter, for ikke å snakke om melbollene. Ikke dropp melbollene! Og lag dobbelt opp når du først er i gang. Du angrer ikke.

Har du prøvd melboller i grønnsakssuppe før? Det er så godt!

Risgrøt

Jeg er litt usikker på om risgrøt egentlig går som norsk husmannskost hvis man ser langt nok tilbake, all den tid ris var en eksklusiv importvare, som også var grunnen til at man sparte den til julaften – men jeg tror at for de fleste i vår generasjon går grøt som husmannskost. Jeg har spist risgrøt så mye i dette svangerskapet! Så godt, mettende og varmt.

Risengrynsgrøt hører jula til - også når den kokes uten melk!

Gratinert blomkål

Dette, derimot – her snakker vi husmannskost! Blomkål som får selskap av en hvit saus med muskatnøtt (det som heter bechamel ute i Europa), litt topping på seg og deretter inn i ovnen. Et par kokte poteter til, og litt pølse, og middagen er SÅ servert!

Lapskaus

Nå snakker vi. Lapskaus. Kremete lapskaus, ikke vannete lapskaus, med alle de gode grønnsakene oppi. Å kutte dem i terninger er en terapeutisk øvelse i seg selv, og spesielt lapskaus på høsten med norske rotgrønnsaker… det må vel kalles erke-husmannskost.

Grønnsakslapskaus er ordentlig varmende og deilig mat - for ikke å snakke om fylt av gode minner!

Grov potetmos med karamellisert løk

En av mine evige favorittkombinasjoner, er grov potetmos, karamellisert løk og sennep. Jeg kunne levd på det, det tror jeg helt oppriktig! Sennep var kanskje ikke helt husmannskost sånn til å begynne med det heller, men jeg føler det er innafor. Helt innafor.

Vegansk, grov potetmos med karamellisert løk

Klar grønnsakssuppe 

Ja, vi kommer ikke unna den klassiske, klare grønnsakssuppa heller, selvom den med klot er med lenger oppe her. I denne suppa lager jeg krafta som første del, og suppa som andre del. Godt brød er et must ved siden av!

Ordentlig grønnsakssuppe, slik mormor lagde den.

Kremet grønnsakssuppe med pepperrot

Denne siste suppa er en helt annen variant enn de andre. Den er litt mer luksuriøs (altså, det er hvitvin i basen!) og med litt sterkere smaker, som pepperrot både i suppa og på toppen. Her er det også sneket seg inn noe så u-norskt som hvitløk, men det aksepterer vi, gjør vi ikke? Godt er det hvertfall!

Vi leker ikke grønnsakssuppe, gjør vi vel? Nope!

Pytt i panne

Pytt i panne er rett nok den ultimate restefesten, men det går helt fint an å lage den fra bunnen av også – fordi det er så godt at noen ganger må det bli rester av den, istedet for den er restene. Denne har vi lagd flere ganger de siste månedene, tilogmed som søndagsmiddag!

Vegansk pytt i panne

Grønnsakskraft

Å koke kraft på restegrønnsakene er noe som går rett i kjernen på husmannskosten – vi kaster ikke spiselig mat. Om du bruker friske grønnsaker, halvslappe grønnsaker eller avskjær spiller forsåvidt ingen rolle, men det å gjøre det til en vane å koke kraft en søndag eller tirsdag kveld det er litt som må brukes opp i kjøleskapet og du er uansett er hjemme – det bør vi alle ha som en del av matrutinene våre! I oppskrifta her bruker jeg bare fem grønnsaker, men virkelig – sleng oppi det du har.

Ikke kast slappe grønnsaksrester! Kok kraft på dem. Litt tricky første gangen, men etter det er det som å sykle.