Hvordan gjøre isbergsalat og en boks kikerter til en skikkelig god lunsj? Easy peasy: Hjemmelaga, vegansk cæsardressing.

Mengde: Ca 2 dl ferdig dressing
Arbeidstid: Ca 10 min

Som noen av dere kanskje husker, har jeg hatt opptil flere dressingprosjekt tidligere. Det begynner faktisk å bli et par år siden, men jeg satt altså på hytta en sommer og funderte på hvorfor italiensk dressing het italiensk dressing og så ut som gele på flaske, før jeg bestemte meg for å gå grundig til verks og lage min egen, gode versjon med bakt paprika. Neste dressing ut var ranch, som jeg lurte på hvorfor i alle dager het ranch (det kan jo ikke bare være jeg som tenker på cowboy av den dressingen?), og uansett hvorfor den heter ranch – jeg lagde min egen. Jeg er nemlig av den oppfattelse av at om man har et glass med en god dressing (som også kan fungere som dip, selvfølgelig) i kjøleskapet, ja, da kan det bli et måltid ut av det meste.

Og akkurat nå er jeg jo i en situasjon hvor jeg stadig vekk trenger et måltid utav lite, både av råvarer og av tid, for jeg er jo hjemme i permisjon med Esra, som akkurat har bikka tre måneder. Hun er helt fabelaktig å ha med å gjøre, men de store kjøkkenbenkprosjektene blir det foreløpig ikke, det merker jeg godt. Faktisk er dette det første blogginnlegget jeg produserer i sin helhet etter at hun ble født! Jeg merker jeg har savna det litt, skal innrømme det.

Uansett, da. Jeg trengte et raskt måltid, og etter en kjapp titt i kjøleskapet så det ganske stusselig ut en liten stund. Jeg fant et hode isbergsalat (fordi det er det min mann kjøper hvis jeg bare skriver “grønn salat” i handlelista, og ikke for dét, isberg kan være godt det… med cæsardressing), og en boks kikerter, for jeg var jo sulten også. Men liksom. Isbergsalat og kikerter? Det høres jo ikke umiddelbart veldig fristende ut?

Tradisjonelt er jo cæsardressing noe som tilhører cæsarsalaten, en klassisk salat med romansoalat (de store, deilige bladene, vet dere), egg og krutonger. Egg driver jeg jo ikke med, ei heller ansjos og parmesan, som det tradisjonelt er i salaten. Cæsarsalaten har en like obskur opprinnelseshistorie som både den italienske og ranchen; det sies at den italienske immigranten Caesar Cardini, som drev restauranter både i USA og i Mexico (for å unngå alkoholforbudet på tjuetallet), slang sammen denne salaten da kjøkkenet gikk tomt for råvarer på nasjonaldagen fjerde juli det året. Ikke vet jeg om det er sant – men hvorfor ikke?

Uansett. To sekunder senere står derfor cashewnøtter og koker på ovnen, og blendern er på vei ut av skapet. På de fem minuttene det tar å koke nøttene har jeg hatt både sitron, hvitløk, sennep, olivenolje og worchestershiresaus – alle viktige ingredienser i en cæsardressing – i blendern, salaten er lagt i isvann, og kikertene, de er slengt i ovnen med litt olivenolje, paprikapulver og røkt paprika. Og til slutt: Kapers. Selvfølgelig må det være med kapers.

Vegansk cæsardressing

ca 2 dl usaltede cashewnøtter
1-3 dl vann, for ønsket konsistens
1/2 sitron, skvist
1 ss olivenolje
0,5 ts worchestershiresaus (vegansk)
1 hvitløksfedd
1-2 ts dijonsennep
1-2 ss kapers
0,5 ts hvitløkspulver
0,5 – 1 ts salt
0,5 ts nykvernet pepper

For å lage vegansk cæsardressing, setter du først cashewnøttene på kok. Du kan, om du klarer å planlegge, la de ligge i bløtt i 12-24 timer istedet, men å koke dem i fem minutter gir samme resultatet. Mens det skjer, har du de øvrige ingrediensene, minus vann og kapers, i en blender eller matmølle. Alle ingredienser her kan du justere etter egen smak, spesielt sitron, hvitløk og dijonsennep gir karakteristisk smak. Om du ikke har worchestershiresaus går det fint uten også, men den erstatter noe av den smaken som ansjos vanligvis tilfører.

Ha deretter nøttene i blendern, start den, og spe med vann til du har en ønsket konsistens. La blendern gå på høy hastighet i noen minutter for en glatt og myk konsistens. Ha til slutt i kapers, og svosj dem lett, så de fortsatt er i biter, men ikke hele.

En dressing som denne blir best om den blandes inn i salaten skikkelig, altså i en stor bolle, før de andre ingrediensene blandes i eller has på. Restene kan du oppbevare på et glass i kjøleskapet i en ukes tid.