Du vet de gangene du lager noe som du bare ender opp med å lage på repeat i ukesvis? Dette er en sånn salat. Vi spiser den hele tiden. Hele. Tiden.

Tid: 15-30 min (avhengig av enkelte prep-elementer)
Mengde: 2-4 porsjoner (justeres enkelt)

Det hele starta med en dressing. Du vet, den dressingen jeg postet for litt siden, og skrøt av at jeg bare spiste salat, dressing og kikerter til lunsj. Det er denne salaten. Den bare… ble bygd ut litt. Og litt til. Og enda litt til. Den er altså syretesta i både sin enkleste form og i en rekke mer avanserte, og jeg tør påstå at den er skikkelig god uansett om du kun går for salat og dressing, eller om du kjører på med mer fyll for å gjøre det til en skikkelig middag.

vegansk cæsardressing

Det er veldig mye i en tradisjonell cæsarsalat som ikke er i denne salaten. Her er det ikke kylling eller krutonger, men sprø kikerter og gresskarkjerner istedet. Det er ikke ansjos, men det er en sjukt god dressing som blandes inn i salaten på forhånd. Og det er ikke ost, men det er not parm, og det gjør det hele så godt. Så godt! Ja, jeg gjentar meg selv. Det sier vel sitt.

I denne varianten bruker jeg ulike salattyper. Det trenger du ikke, men det både ser fint ut og smaker godt. Trikset er å ikke rive dem i for små biter. Jeg har også et par never belgfruktspirer oppi, det trengs heller ikke, men det er masse god næring og smak i det. Det går an å bruke solsikkefrø istedet for gresskarkjerner, eller pinjekjerner, for den saks skyld. Og om du ikke tåler cashewnøtter, kan du lage både dressingen (dette har jeg ikke testet selv, men jeg tror det skal gå fint) og not parm med nettopp gresskarkjerner istedet. Da ville jeg brukt en annen frøtype til toppingen for å makse potensialet for smak i salaten.

Dressingen og not parm-en har blitt standarder i vårt prep-repertoar, og da tar denne salaten fryktelig kort tid. Da er det bare kikerter i ovnen (jeg blander inn olje og krydder rett på bakeplata), kjerner i panna og salat i salatslynga som skal til, og det er tre ting som kan gjøres samtidig, ettersom minst to av tre krever minimalt med innsats. Gotta love it. Mye mat på kort tid, det er bra opplegg her for tiden.

(En slags) cæsarsalat med kikerter og gresskarkjerner

En stor bolle med ulike salattyper. Til fire personer bruker jeg minst ett isberghode eller en stor romanosalat, og sper på med litt grønnkål eller svartkål, og gjerne noe rød salat som raddicchio for deilig rødfarge.

1 batch cæsardressing
1 dl gresskarkjerner
1 dl not parm (uten nøtter, se her)
2 bokser kikerter
1 ss olivenolje
1 ts paprikapulver
0,5 ts røkt paprika (kan sløyfes)
Evt spirer

Om du ikke tilfeldigvis har cæsardressing og not parm stående klart, begynner du med å lage de to komponentene. Når du først er i gang anbefaler jeg å lage dobbelt opp, for du kan fint oppbevare begge deler og bruke det til mer mat senere.

Skyll kikertene, og hell de utover et bakebrett med bakepapir. Risle over olivenolje, strø over paprikapulver, røkt paprika og salt, og bland godt. Jeg bruker ikke sleiv engang, bare løfter og rister på bakepapiret. Mindre oppvask! Sett de i ovnen, gjerne varmluft, på 200 grader i ca 10 minutter til de begynner å bli sprø. La de avkjøle seg noe, om du har tålmodighet.

Rist gresskarkjernene på høy varme i tørr panne til de begynner å poppe. Ikke gå fra dem, det tar ikke lang tid!

Riv salaten i biter med henda, ikke bruk kniv. Salaten holder seg sprø og frisk når du ikke bruker kniv på den. Vask salaten godt og sørg for at den blir tørr, bruk gjerne salatslynge. Ha salaten over i en stor bolle – jeg foretrekker store, flate boller til å blande salat i, det gjør det både bedre og lettere.

Ha dressingen over salatbladene, og bland det godt inn. Ha deretter over not parm, kikerter og gresskarkjerner, og bland det lett inn. Strø gjerne litt over til slutt også, sammen med eventuelle spirer.

Salat som dette er ikke godt å spare på, så ikke lag mer enn du tror du kan bruke. Kikertene er gode som snacks også.