Ny restefest av enkleste, men også en av de beste, sort: Risnudler, tofu og grønt! Blir ikke enklere enn som så, og du kan bruke det aller, aller meste!

Det er mye grønnsaker som går i søpla – faktisk er frukt, grønnsaker, brød og middagsrester det vi kaster mest av alle sammen. Å bruke opp disse tingene har blitt litt sport for meg – det har dere helt sikkert fått med dere på instastory. Jeg vil ikke kaste mat! Hva så om det bare ligger igjen én gulrot, eller en kvart brokkoli? Vi trenger ikke ha mye av noe for å bruke det opp, vi må bare tenke litt annerledes på hvordan vi bruker det og hva vi bruker det til. Sånn tenker hvertfall jeg.


Hva er en restefest?

En restefest er en oppskrift uten en oppskrift, hvor jeg viser hvordan jeg bruker det jeg finner til å sette sammen et enkelt måltid. Du kan selvfølgelig handle inn til den som en vanlig oppskrift, eller du kan bruke den som inspirasjon til å bruke dine egne rester. Bytt ut det du vil med det du har – det er det som er meninga!


Til denne restefesten hadde jeg lite å gå på. Jeg hadde en hjertesalat som måtte brukes, og det første jeg gjorde var å legge den i iskaldt vann. Da blir den nemlig minst to hakk sprøere igjen enn den var i utgangspunktet. Supertriks, ikke sant? Deretter gravde jeg videre i grønnsaksskuffen, og fant et par gulrøtter som absolutt trengte å bli spist, en skranten vårløk og en håndfull brokkolini – dere vet, de morsomme brokkoliene som er lange og tynne med stilker. Det trenger du jo ikke ha, du trenger ikke engang ha brokkoli, her kan virkelig så og si alt av grønnsaker brukes. Og prikken over i’en i kjøleskapsdøra: En pakke tofu. Har du ikke tofu? Kanskje du har noe annet vegansk protein liggende i fryseren, for eksempel noen fileeter av noe slag?

Litt grønnsaker i skuffen, men dårlig fantasi? Prøv å lag en restefest med salatwraps!

På benken fant jeg en på siste verset-lime, og det er jo alltid litt luksus på en restefest. I skuffen fant jeg en halv pakke risnudler (veldig kjekt å ha i tørrvarelageret sitt, altså), og ristede sesamfrø (det samme gjelder der, fantastisk råvare å på lur til så innmari mye!). Av smak gikk jeg for den enkleste og beste kombinasjonen jeg veit om: Soyasaus og sriracha. 

Og da var det jo bare å begynne, da. Salaten lå allerede i isbad, og stort sett skal ikke risnudler koke, de skal bare ligge i vann som har kokt opp til de er al dente, så da gjorde jeg det først.

Litt grønnsaker i skuffen, men dårlig fantasi? Prøv å lag en restefest med salatwraps!

I stekepanna varmet jeg opp ørlite nøytral olje, før jeg smuldra tofuen i store biter med hendene oppi, og lot den få steke litt alene først, til den begynte å bli gylden på kantene. Deretter strimla jeg gulrota med et juliennejern (det betyr bare tynne strimler – du kan gjøre akkurat som du vil med den), og hadde den også oppi panna før jeg risla over soya og sriracha, omtrent en spiseskje av hver. På dette tidspunktet var også nudlene klare, så de helte jeg vannet av, og hadde oppi stekepanna sammen med det andre, før jeg hadde over litt mer soya og sriracha.

Jeg ville steke brokkolinien litt for seg selv, men den kunne like godt gått i panna sammen med gulrota. Jeg lot den få et lite minutt i panna mens jeg danderte det andre, som rett og slett betyr å tørke salatbladene, legge dem på en tallerken, og fylle dem med blandingen fra stekepanna. Brokkolinien la jeg på toppen til slutt, før en skvis lime og et dryss sesamfrø kom på toppen, sammen med litt vårløk.

Det det blir, er rett og slett superenkle salatwraps. Neat, eller hur?

Litt grønnsaker i skuffen, men dårlig fantasi? Prøv å lag en restefest med salatwraps!