Matprep på Bonanza-måten

Internett og instagram flommer over av food prep for tiden. Disse lekkert dandert boksene med alskens snadder som har tatt timesvis å lage (og fotografere, lets not forget). Men funker det? Blir det spist opp? Her er min måte å tenke matprep på.

Det er ikke sånn at jeg har funnet opp noe krutt eller noe sånt, bare så det er sagt, først som sist. Men det jeg alltid tenker når jeg ser på disse bildene er at det ikke ville funka for meg. Jeg synes ikke pasta som er kokt på søndag er god å spise etter tre dager i kjøleskapet. Jeg synes ikke salat som er vaska på mandag er god på tirsdag, og jeg synes ikke smoothie lagd på mandag er god på torsdag. For meg er det aller meste av maten jeg spiser ferskvare, rett og slett fordi jeg er kresen på både konsistens og friskhet i tillegg til å være kresen på smak. I tillegg er jeg ikke så veldig glad i å detaljplanlegge hva jeg skal spise, jeg er litt for impulsiv også i matveien for det. Så hvordan i alle dager matprepper man da?

Det første som skjer er at det absolutt ikke ser like friskt og snasent ut som på instagram, for det er ikke like friskt, rett og slett. Min matprep handler nemlig om å lage gode, store batcher av en håndfull oppskrifter som holder lenge, og som kan brukes til flere ulike retter. Basisoppskrifter, rett og slett. Det, kombinert med en viss ide om hva de ulike tingene kan brukes til, ørlite kreativitet, friske grønnsaker i kjøleskapet og en litt strammere plan enn ellers (som altså er ingen plan i det hele tatt), tillater meg å matpreppe allikevel.

Med andre ord må du fortsatt lage middag i løpet av uka om du prepper som jeg gjør, men! Men det er et stort men. Du har allerede ferdige komponenter, og reduserer sånn sett tiden. Ofte er de tingene jeg prepper også komponenter som tar litt tid, så når jeg først lager, lager jeg flere porsjoner.

Grøtfrokost

Jeg er jo, som kjent, ikke det største frokostmennesket i verden, men jeg har, som dere kanskje også har fått med dere på instagram, et frokostprosjekt gående! Grunnen til det heter Esra og er på skrivende tidspunkt fire måneder, og hun krever at jeg har energi i kroppen etter natta og før dagen. Jeg er ikke så glad i brødmat til frokost med mindre det er en skikkelig stor, deilig helgefrokost… Og det går jo ikke så bra sammen med et utålmodig småbarn som også er sulten, for å si det sånn. Jeg har derfor begynt å øve meg på å spise grøt til frokost, og det går overraskende bra! Først og fremst på havre, som er kjempesunt – rikt på gode karbohydrater, mange mineraler og vitaminer (B og E spesielt), protein og fiber. Dette avsnittet er derfor dedikert til nettopp frokostgrøten, som jeg har gjort meg noen tanker om.

  • For det første må det brukes ordentlige havregryn, gjerne platetørket og valset, eller steel cut (kuttet havre, kalles det på norsk). Det går an å bruke vanlige store havregryn også, men konsistensen blir bedre jo bedre havregryn du har. Lettkokt går jeg ikke med på, det blir bare lim.
  • Deretter må havregrynene bløtlegges, gjerne over natta. Min vane har derfor blitt å sette det til bløtlegging når vi rydder opp etter middagen, da glemmer jeg det ikke. Grunnen til det er både for å korte ned koketiden, men også for å frigjøre fytinsyre i havren. Fytinsyre gjør nemlig at vi ikke tar opp all næringen som er i kornet, og da er det jo lite vits i å spise den grøten, annet enn for magefyll. Jeg bruker 1 del havregryn og 2 deler væske, gjerne havremelk (fordi det er det vi bruker mest, men du kan bruke hva som helst). Det går fint an å bløtlegge mer enn du skal spise til ett måltid.
  • Når jeg skal spise grøt, koker jeg den opp, skrur ned varmen, og lar den putre i ti minutter. Gjerne med en klype salt og litt sødme, for eksempel lønnesirup. Røre innimellom.
  • Og så, til det avgjørende: Toppingen! Toppingen er hele moroa her. Jeg pleier å bruke yoghurt på, sammen med friske bær eller frukt, eller godt syltetøy, og prikken over i’en, sprø frøcrunch. Den lager jeg et stort glass av, og så holder det i en ukes tid.

Middagsprep

Middagene er alltid hektisk for de fleste av oss gjennom hverdagene. Maten skal fort på bordet, men den skal jo fortsatt være god? Og sunn? For meg er løsningen å ha preppa ting som utgjør en base, enten i hele retten eller i smak. La meg komme med noen eksempler:

Tomatsaus

Hvis jeg først matprepper, da lager jeg tomatsaus. En stor, stor gryte med en klassisk tomatsaus som kan brukes til en rekke middagsretter, både de veldig raske og de litt mer tidkrevende. Det går helt fint å bruke en nøytral tomatsaus i retter som kanskje ellers får i seg diverse urter og smaker!

Basissaus 1: Tomatsaus lagd i stekeovn
Basissaus 2: Tomatsaus kokt på plate

Disse to sausene kan du bruke som..

  • Utgangspunkt for en pastamiddag. Da er det også kjempekjekt å ovnsbake de grønnsakene du har, og blande de inn i sausen før servering.
  • Tomatsaus til en lasagne. Hvis du bruker tofu bolognese-oppskriften til lasagne (en favoritt her i huset) trenger du bare ovnsbake kryddertofuen og blande den i.
  • Pizzasaus. Om du ikke gidder eller har tid til å lage bunn – bruk en ferdigbunn, det er helt innafor. Oppå pizzaen kan du nok en gang bruke det du har av grønnsaker, og not parm som topping. Trenger du inspirasjon? Ta en titt på denne!
Med hjemmelaget, kjempegod, langtidskokt tomatsaus i fryseren er middagen aldri langt unna.

Dressinger / sauser

Det er så himla kjekt å ha en et glass med en dressing stående i kjøleskapet, men pass på så du ikke går overboard, for det er fort gjort å lage masse dressing… og så glemme å spise dem, og da er man like langt, for maten skal ikke kastes i slutten av uka. Velg deg én eller to, som samtidig setter retningen for hva slags kjøkken og smaker du har lyst til å spise fra i uka som kommer, og lag en dressing derfra. Da går resten av måltidet rimelig raskt å lage, skal jeg si deg!

For eksempel kan du lage..

Har du sett tomatillos i butikken? Grab them - og lag salsa verde!

Topping

Om du har en god dressing og en god topping klart, da skal det ikke veldig mye til for at middagen er ferdig på femten minutter, og i tillegg smaker skikkelig godt. Det føles litt som å vinne i VM det, altså.

  • Not parm er min evige favoritt, og jeg har alltid et stort glass stående. Enten den klassiske laget med cashewnøtter, valnøtt-varianten eller den nøttefrie med gresskarkjerner. Om du har tatt en titt på oppskriftene jeg har lenket til tidligere i denne artikkelen, har du sett at not parm er en gjenganger i oppskriftene mine, og det er ikke uten grunn. Så mye smak.
  • Krutonger er den ideelle måten å bruke opp brød på, og det løfter enhver salat tusen hakk! Ikke kjøp inn brød for å lage krutonger (og for all del, ikke kjøp ferdig-krutonger), bare legg deg oppskriften på minnet, og lag den når du står der med brød som er hakket for tørt til å spise som det er.
  • Jeg liker også å riste gresskarkjerner eller solsikkefrø og ha på et tett glass, for å slippe å gjøre det underveis – da blir det nemlig aldri noe av, men jeg elsker både smaken, crunchen det gir, og ikke minst næringsinnholdet det tilfører en middag. For eksempel til denne salaten!

Alle oppskriftene på saus, dip og topping er samlet i en egen kategori, nettopp for å gjøre det enkelt for dere (og meg!) å finne og lage gode smaker å ha på glass til flere måltid enn ett. Du finner det her.

Masse umami - helt vegansk! Not parm uten nøtter er løsningen.

Hva med lunsj?

For meg er lunsj et måltid jeg sjelden planlegger – det bare skjer, basert på hva som finnes i kjøleskapet. Og når man begynner å tenke sånn, ja, da begynner man å planlegge litt også..

  • Lage ekstra av middagen. Det er det erke-klassiske tipset, og det er ikke foruten grunn. Jeg elsker å lage middager som er i form, for eksempel lasagne, pai eller moussaka, som er enkelt å varme opp igjen, og som ofte smaker bedre (!) på dag to. Det samme gjelder supper og gryter som linsesuppe og, lapskaus. Eller hallo – piroger!
  • Lag ekstra av deler av middagen. Hver gang jeg koker poteter koker jeg ekstra, og så steker jeg i de i biter i panna dagen etterpå, for det er omtrent det beste jeg vet i hele verden. Da kan du også fort bevege deg over i pytt i panne-verden, og det er et godt sted å være. Linsekaker og kålrotburger er like godt kalde som varme, og godt både til middag og på skiva.
  • Hvis du først skal spise brødmat, kan brødet med fordel være hjemmebakt. Bak opp et par runder en helg, skjær det i skiver og frys det ned. Her er mitt klassiske eltefrie, eller et speltbrød med frø og kjerner. Eller hva med frøknekkebrød?
Varme, deilige piroger fylt med kål, vegansk rømme og dill. Og minner.

Noen råd og tips til slutt

Noe av det farligste med matprep er å preppe på en sånn måte at man faktisk ender opp med å lage matsvinn istedet. Det er dessverre fort gjort å bli ivrig, handle inn masse, lage enda mer, og ende opp med at uka ble annerledes enn man trodde før helga, og færre måltider ble spist hjemme. Begynn derfor smått, og lag ting du er sikker på at kommer til å bli brukt, som tåler å stå litt, som kan brukes til flere måltider enn ett, og som er lette å plukke ut av kjøleskapet når du står og lurer på hva du har lyst på. For til syvende og sist er det jo det vi spiser; det vi har lyst på.

Når det gjelder å handle inn, og hvilke grønnsaker og frukt som er lurt å ha i kjøleskapet, er det helt opp til deg, dine vaner og dine smaksløker å bestemme. Hva som finnes på mitt kjøkken, ser du her. Hater du gulrot? Ikke legg opp til masse mat med gulrot. Elsker du gulrot? Ja, da synes jeg du skal skrelle noen, dele dem opp og putte dem på en krukke med vann i kjøleskapet, så du har snacks også.

Kjør restefest! Det er det beste som finnes, og det er en ypperlig mulighet til å både spise mye grønt, og å tømme kjøleskapet. Det er mine favorittmåltider, og jeg har samlet fremgangsmåter, ikke oppskrifter, for å kunne inspirere dere til å bruke det dere har.

Tør å prøve deg frem. Usikker på om det du har passer sammen? Prøv davel! Det er den eneste måten å finne utav det på! På den måten finner du også ut hva slags matprepp som funker for nettopp deg og dine.

En oppskrift på å lage middag uten oppskrift

Andre nyttige artikler

← Previous post

Next post →

1 Comment

  1. Kristine

    Hei, grøttipset skal prøves!
    Jeg er en av de personene som kan spise enkelte ting hver dag (er vel på år 7 eller 8 med havregrøt til frokost, haha). Pleier ha havregryn og litt chiafrø i en skål alene, også når jeg står opp bare skrur jeg på vannkokeren og heller over endel kokende vann og lar det trekke inn :) Etter det har trukket inn heller jeg i litt mer vann, rører, og putter det i microen i 2min. Blander deretter inn havremelk til ønsket konsistens og topper med en halv banan og masse kanel <3

    Av foodprep pleier jeg å koke opp endel poteter, som jeg inkluderer i de fleste middager (alt fra taco til wok) og bakte søtpotetskiver (min absolutt favoritt) som enten havner i en salat, gryte (din gryte med smørbønner, linser og søtpotet er amazing) eller som snacks.

    Ønsker deg en god kommende uke :)

Kommentar? Spørsmål? Noe på hjertet?

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.